Fem spørsmål om Westerdals-saken

Nok en Westerdals-skandale rulles opp. Mandag skrev DN at høyskolen i en tiårsperiode har tatt ulovlig mye betalt i skolepenger. Dette bare et snaut halvår etter at samme avis avslørte at 105 millioner ble hentet ut av fra fusjonshøyskolen Westerdals Oslo ACT.

Hva har skjedd?

Westerdals School of Communications tok i perioden 2002 til 2012 mer skolepenger fra studentene enn loven tillot. Studentene måtte betale mellom 20 og 30 tusen kroner for mye i året, som til sammen utgjør mer enn 70 millioner kroner. Dette kommer frem etter Kunnskapsdepartementets gransking av skolen som nå heter Westerdals Oslo ACT, skriver DN.

Høyskolen har nå opprettet sin egen infoside der de ber tidligere studenter som er rammet om å melde seg. Skolen skriver at de nå har startet en granskning av seg selv og innrømmer at det har forekommet feilrapportering av studenter og studieprogram, som har gitt skolen statsstøtte uten formell godkjenning.

Hvordan kunne dette skje?

Kommunikasjonsdirektør Trond Andresen i selskapet Anton B Nilsen, som eier Westerdals, forklarer de høye skolepengene med høye kostnader for kostbare spesialrom og kvalifiserte lærere.

I 2008 søkte skolen om dispensasjon til å ta høyere skolepenger, men søknaden forble ved en feil ubehandlet hos Utdanningsdirektoratet. Andresen beklager hendelsene og innrømmer at skolen burde søkt dispensasjon tidligere.

– I ettertid ser vi at skoleledelsen skulle ha vært mer aktpågivende med å følge opp arbeidet med søknader og godkjennelser, sier Andresen til DN.

Nicolai Løvenskiold, som var leder for Westerdals deler av det aktuelle tidsrommet, forklarer de kritikkverdige forholdene slik til DN:

– Feilene skyldes feiltolking av regelverket og mangel på grundighet i saker som gjaldt offentlige godkjenninger.

Hva mener dagens studenter om saken?

Ifølge Olav Event, leder og talsperson for Studentsamfunnet på Westerdals, går det ganske greit med dagens Westerdals-studenter.

– Mitt inntrykk er at de fleste er innforstått med at dette er en gammel sak og at studentene tar dette ganske greit. Men underviserne synes dette er veldig trist, og håper dette ikke skal gå utover dagens studenter, sier han til Universitas.

– Hvordan blir studentene påvirket?

– For studentenes del er jo dette en kjip situasjon siden den flotte høyskolen de går på blir satt i et dårlig lys. Dette til tross for at det faktisk ikke er den nåværende høyskolen som har gjort noe feil. Jeg vet at administrasjonen gjør det de kan for å få en oversikt over situasjonen. De vil få ryddet opp i dette, sier han.

Hva mener alumniene om saken?

Den tidligere Westerdals-studenten og radiokjendisen Tore Sagen forteller til NRK at han tar det hele med knusende ro, men blir likevel glad for å få noen kroner tilbake.

– Det hadde vært veldig hyggelig om det kom noen kroner. Jeg husker at jeg synes det var veldig dyrt, sier han.

Komikeren Sigrid Bonde Tusvik, som var elevrådsleder på Westerdals, går krassere ut mot høyskolen og vil ha tilbakebetalt skolepenger.

– Jeg regner jo med at de skal betale tilbake, og da må de betale tilbake studielån med renter til alle de som har sittet og betalt for mye opp gjennom disse årene, forteller Tusvik til NRK.

Komiker og Ylvis Live-aktuelle Magnus Devold mener også at pengene bør tilbakebetales.

– Vi syns det var mye penger, og vi som gikk på tekstlinja lurte på hvorfor vi måtte betale nesten like mye som de andre linjene når vi hadde veldig mye mindre utstyr til rådighet. Jeg syns det er ganske vanvittig. Veldig overraskende og veldig dumt, sier han til NRK.

Slipper Westerdals unna?

Den nyansatte rektoren Tine Widerøe forteller til DN at skolen vil vurdere eventuelle krav fra tidligere studenter. Det er altså ikke umulig at Tore Sagens håp om noen ekstra sommerpenger innfris.

mortensc@universitas.no zjenjaan@universitas.no