
– Leit å slutte å undervise
Knut Fægri trer ut av rollen som studiedekan og inn som viserektor på Universitetet i Oslo.
– Gratulerer med ny jobb da, så spennende, roper en kollega over skuldra i forbifarten.
– Ja, håper det, svarer Universitetet i Oslos (UiO) nye viserektor Knut Fægri.
Professor i kjemi, tidligere dekan ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet og prorektor under Lucy Smith (1996-1998) er mannen som etter litt betenkningstid takket ja til stillingen som UiOs nye viserektor. Han mener selv han er godt forberedt til stillingen.
– Etter mine tidligere verv, så har jeg en del rutiner og erfaring å ta med inn i min nye stilling, sier han.
Fægri er en allsidig mann, som både har forsket i USA på NATO-stipend og tatt Forsvarets russiskkurs. Men det er andre erfaringer som gjorde ham attraktiv for viserektorjobben, ifølge ham selv.
– Jeg har arbeidet både i sentralledelsen og i fakultetsledelsen, og det er erfaringen min derfra som gjør meg kvalifisert til stillingen, sier han.
Tidligere rektorkandidat
Fægri stilte selv til rektorvalg i 1998, men tapte mot motkandidat Kaare Norum. Rektorstillingen fristet fordi han så på den som spennende med mange muligheter.
– Det er lenge siden det der. Det er neppe en god idé å gjenta det jeg sa i valgkampen, i og med at jeg gjorde det så dårlig. Som viserektor er jeg i en litt annen situasjon, men har helt klart muligheter til å få gjennomslag for ideer og gjøre en innsats for Universitetet, sier han.
Som viserektor ønsker Fægri å få bedre arbeidsflyt og samarbeid på tvers av de ulike fakultetene. I dag finnes det for mange formelle hindre for å få det til, mener han.
– En av de største utfordringene for Universitetet i dag er å få alle ressursene vi har til å spille sammen på en konstruktiv måte. Dette er ikke tilfellet i dag.
Problemene skyldes ikke nødvendigvis dårlig kommunikasjon, men heller mangel på folk, mener Fægri.
Han ser flere områder der det er nødvendig å sette flere ressurser i sammenheng.
– Det er for eksempel viktig å trekke inn humaniora og samfunnsvitenskap i naturvitenskapelig forskning, for å kunne se overgangen fra nevrovitenskap til psykologi, sier Fægri.
Studentenes venn?
Torkil Vederhus sa under rektordebatten at han elsket studentene. Fægri er absolutt for å legge best mulig til rette for studentene, men er ikke helt på nivå med den tidligere rektorkandidaten.
Vederhus elsker nok studentene mer enn meg, men jeg er forpliktet til å like dem.
Knut Fægri, UiOs nye viserektor
– Vederhus elsker nok studentene mer enn meg, men jeg er jo forpliktet til å like dem. Uten studentene, så hadde vi jo ikke hatt så mye å gjøre her på Universitetet. Det var litt leit at jeg måtte slutte å undervise. Jeg likte det veldig godt, sier han.
Likevel er det i forskningsrelaterte oppgaver han mener at han har mest å bidra med.
– Kommer du til å være synlig på Universitetet framover?
– Ikke for å være synlig i seg selv, men hvis det er nødvendig for å gjennomføre de tingene jeg ønsker. På en god dag tar jeg gjerne en is med studentene på Fredrikkeplassen, det har jeg ingen problemer med.