Ville du ligget med en Trump-velger?

Trump jobber hardt for å sementere sinnet til velgerne sine, og han lykkes fordi han bygger identitet kløktig. «You're not a Kamala person, You’re a Khabib person,» sa han til Joe Rogan, verdens største podkaster. Sannsynligheten for at du tar referansen til den russiske MMA-mesteren, Khabib Nurmagomedov, tidobles om du er mann og under 30, nettopp den kategorien av nordmenn som er mest Trump-positive.

Denne gruppen menn liker også fotball. Når Vålerenga møter Bodø-Glimt, er det ingen grenser for hvor fornøyelig hovedstadens supportere har det med å kalle de tilreisende for bønder og rope “Mø, Mø” over stadion. Mens i motsatt ende av landet sliter nordlendingene stadig med å forstå hvorfor sørlendingene er så puslete og hårsåre. Slike generaliseringer gjør livet verdt å leve for mange. På politisk nivå er derimot vår hang til forenkling ganske skummel.

For det er til å bli nummen av, hvor gjennomgående hatsk den amerikanske politiske diskursen er blitt. Når Trump ljuger om at haitiere spiser amerikanske kjæledyr, ser noen det som innvandringskritikk med glimt i øyet, andre som systematisk rasisme. Uansett virker ikke konspirasjonen å få noen politiske konsekvenser. Hvordan har splittelsen i USA blitt så ekstrem? 

Polarisering er blitt et nøkkelbegrep i offentligheten. Mange mener at sosiale medier og internett hadde skylden for at så mye giftig retorikk får fly. En populær forklaring har vært at ekkokamre gjør at internettradikaliserte ikke får med seg motargumenter eller «sunn fornuft» i en selektiv mediediett. Forskning på feltet finner likevel motstridende støtte for denne teorien. Radikale oppsøker faktisk sine politiske motstanderes kanaler på jakt etter motargumenter. Gud vet at tech-gigantene ikke vil noen vel, men en må ta høyde for at dynamikkene som har muliggjort Trump, også finnes i det virkelige samfunnet.

Et mer fruktbart spor for å forklare polariseringen, er amerikanernes helt grunnleggende sosiale preferanser. Begrepet affektiv-polarisering handler om hva folk intuitivt synes om hverandre. Tendensen av mistro har økt drastisk siden 1980-tallet, og viser klart at politisk uenighet er blitt personlig, samt at dating-preferanser forsterker utviklingen. 80% av amerikanere gifter seg nå med folk som stemmer det samme. Da er det ikke noe sjokk at demokratene stadig mistror republikanerne mer intenst og vice verca. 

Det er kanskje ikke så rart å velge en som stemmer det samme når partifloraen er såpass tynn. Likevel oppgir folk i spørreundersøkelser at sammenlignet med foregående tiår er det blitt langt mindre akseptabelt å ligge med partimotstandere. 

Amerikanerne har heller ikke særlig nyanserte eller kloke diskusjoner på senga. Den jevne borger tror at 39% prosent av demokrater er fagorganiserte, og at 44% av republikanere tjener omkring 250 000 dollar i året. I realiteten er 11% av demokrater med i fagforeninger, og kun 2.2% av republikanere har såpass med money in the bank. Ahler & Sodd, som har gjort disse undersøkelsene, finner at folk overvurderer eksistensen av slike parti-stereotypier med hele 342 prosent. Det kan være verdt å huske, neste gang noen forteller deg hvor “mongo” ditt meningsfellesskap er.

Skulle du ha behov for en håpefull åre, mens vi avventer om det blir Kamala Harris eller Donald Trump som skal styre over verdens mektigste nasjon, ja, da viser heldigvis den samme forskningen at folk blir svært mye mildere innstilt til partimotstandere, når de får slike misoppfatninger korrigert. Fiendtligheten reduseres når fellesnevnerne fremheves. Partier som insisterer på en samlende retorikk kan vinne frem over tid. Protestvelgere er hverken lojale eller langsinte. Sinte briter har forlatt det konservative partiet i hopetall, etter at Boris Johnson styrte med en så trumpsk eplekjekkhet. Og uten sammenligning for øvrig, har Senterpartiet og Bompengepartiet mistet over halvparten av velgergrunnlaget sitt fra siste valg. 

Her i byen kan vi nok altså ikke løse polariseringen med å skru av mobilene, diskutere bygdefolkets virkelighetsforståelse, eller gå på facebook og lese på «Hemsedal sin Oppslagstavle.» Men vi kan alle ta en for laget og date en KrFer. Det synes jeg.