– Vil ha et militære som forsvarer oss, ikke kjemper imot oss

– Kan du vente et kvarter? Folk banker på grytelokk fra vinduene sine her nå, så du vil ikke kunne høre meg, skriver studenten «Royal» fra Yangon i en sms til Universitas.

Over en kryptert telefonlinje slår den 20-år gamle studentaktivisten på tråden like etter at den verste larmen fra kjøkkenutstyret har lagt seg. Mørket har senket seg over Myanmars største by, og «Royal» og de andre unge demonstrantene har lagt bak seg nok en dag med protester mot militærkuppet i landet.

Kuppet

1. februar tok militæret makten i Myanmar gjennom et statskupp. Etter å ha sperret av grensene og internettforbindelsen i landet, pågrep kuppmakerne tidligere nobelprisvinner og statskansler Aung San Suu Kiy og flere andre regjeringsmedlemmer.

På dagen da et nytt parlament skulle innsettes, kom militæret med påstander om valgfusk som påskudd til å gripe makten. Dette etter at Suu Kiys parti National League for Democracy (NLD) hadde sikret seg et overveldende flertall i nasjonalforsamlingen under parlamentsvalget 8. november 2020.

Militærkuppet falt ikke i god jord hos majoriteten av landets 53 millioner innbyggere. Innen en ukes tid strømmet tusenvis av demonstranter til gatene i landets største byer Yangon, Mandalay og hovedstaden Naypitaw.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Siden da har det vært daglige protester både i storbyene og på landsbygda, der demonstrantene med slagord som «frihet fra frykt» (hentet fra Su Kiyu) og «Military dictator, fail, fail; Democracy, win, win», krever at statsminister Suu Kyi blir løslatt og at demokratiet gjeninnføres.

Fra militærets side har demonstrasjonene blitt møtt med stadig hardere motstand, og per 3. mars har minst 40 demonstranter blitt drept, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Samtidig melder Assistance Association for Political Prisoners at 1200 har blitt pågrepet siden demonstrasjonene startet, tallet er trolig høyere.

Hvor lenge demonstrasjonene vil fortsette, er ennå uvisst. Militærsjef Min Aung Hlaing har annonsert en unntakstilstand på et år, før et eventuelt nytt valg vil kunne avholdes.

Les også: Et rystet demokrati

Tre generasjoner med protester

Folkelige demonstrasjoner mot militærmakten er imidlertid ikke noe nytt i landet. Særlig studentbevegelsen har vært viktig i protestene mot militærstyret, som grep makten for første gang i 1962. Både da, og i kjølvannet av et nytt militærkupp i 1988, var det studenter fra Yangoon-universitetet som ledet an i protestene. Når «Royal», som studerer ved det samme universitetet, i 2021 tar til gatene for å protestere følger hun i fotsporene til tidligere studenter. Og sin egen familie.

– Mine besteforeldre var på min alder under protestene i 1962 og mine foreldre i 1988. Studentene spilte samme rolle da, og jeg føler at jeg følger i deres fotspor, sier hun.

2021-protestene har av mange eksperter blitt omtalt som et Generasjon Z-oppgjør. For burmesere som ble født rundt årtusenskiftet, har oppveksten løpt synkront med en gradvis demokratisering og åpning mot omverdenen i den tidligere lukkede militærstaten. Fra 2011 førte en rekke reformer landet i en mer demokratisk retning. Norske selskaper som Telenor har spilt en viktig rolle i å bygge opp den digitale infrastrukturen.

– Med vår generasjons kjennskap til sosiale medier, kan vi også bruke dette som et medium til å nå ut med vårt budskap. Militæret bruker «cyberkrig» som et verktøy til å vippe oss av pinnen, men vi kan bruke nettet og sosiale medier som et våpen andre veien, forteller «Royal»

Den siste måneden har militæret ved flere anledninger stengt av internettforbindelsen i landet, og sosiale medier som Facebook og Twitter har blitt blokkert. I tillegg jobber militæret med en ny internettlov som skal gjøre det enklere å kontrollere informasjonsflyten blant innbyggerne, skriver The Guardian.

«You messed with the wrong generation»

Kristian Stokke er førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO og ekspert på å demokratisering, medborgerskap og konflikter i sørøst-Asia. Han mener også at det er mulig å snakke om en egen 2021-generasjon med demonstranter i Myanmar.

– Disse har blitt unge voksne i en helt annen situasjon enn det man har hatt før. De har levd i et mye åpnere samfunn enn de før 2011, og har nok et helt annet blikk på hva som er rett og galt når det gjelder menneskerettigheter, ytringsfrihet, økonomiske og politiske muligheter, når det kommer til utdanning og det å skape sin egen vei videre, sier han.

For dagens unge burmesere vil det være fullstendig fremmed og uakseptabelt å gå tilbake til et autoritært styresett, ifølge Stokke.

– Deres kamp er fantastisk oppsummert i slagordet «You messed with the wrong generation». Militæret er med andre ord i utakt med folkeviljen, og får nå tilbake i form av massemobilisering.

Les også: Pandemien gjør studentene bekymret for jobb­ut­sik­tene

– Jeg vil ikke la dette skje!

På spørsmål om hun kan se for seg en framtid med dagens militærstyre, svarer «Royal»:

– Vi slåss for å bevare endringene som ble innført i 2011. I løpet av disse årene fikk vi smaken av demokratiet, og det gjorde så godt for oss. Vi kunne si hva ville og hadde retten til å protestere, sier hun og legger til:

– Om dette fortsetter, vil vi verken kunne ytre oss fritt eller få tilgang på en ordentlig utdanning. Det er bare på universitetene at vi virkelig lærer om betydningen av demokrati og ytringsfrihet. Slik var tilfellet under Kyis regjering, men nå er jeg redd for at utdanningen ikke vil bli den samme igjen. Jeg vil ikke la dette skje!

Der demonstrantene tidlig i protestene fikk holde på forholdsvis uforstyrret, har militæret gått stadig hardere til verks i forsøket på å slå det ned. 19. februar ble 20 år gamle Mya Thwate Thwate Khaing den første som måtte bøte med livet, etter å ha blitt skutt i hodet av politiet en drøy uke tidligere. Men militærets tilbøyelighet til voldsbruk hindrer ikke «Royal» fra å delta i protestene.

– Vi vet aldri hva som vil skje neste dag når vi går ut for å protestere. Derfor forbereder vi oss hver kveld på morgendagen. Vi bærer skikkelig utstyr med hjelmer og gassmasker, forteller hun.

– Blir du redd?

– Ja, for å være ærlig, blir jeg det. Men jeg kan ikke være redd, jeg må fortsette å kjempe.

For «Royal» er det viktig å understreke at det er en ikkevoldelig protest demonstrantene fører. Det samme konstaterer Myanmar-ekspert Stokke.

– De fører en sivil ulydighetskampanje med ikkevold som virkemiddel. Dermed reduserer de også hærens muligheter til å gripe inn med vold, sier han.

Likevel er det grunn til å tro at voldsbruken vil kunne eskalere frem til partene finner en løsning, mener Stokke.

Vil styrke sin posisjon

Stokke tror militæret ønsker å styrke sin posisjon og stramme inn halvdiktaturet de i sin tid var med å skape. I grunnloven fra 2008 ble det stadfestet at militæret skulle dekke en fjerdedel av alle medlemmer i folkevalgte forsamlinger, mens Suu Kyi mistet retten til å bli president fordi hun har utenlandske barn.

Dette hindret ikke Suu Kyis parti NLD fra å bli klart størst i både 2015- og 2020-valget. Siden 2016 har Kiy hatt rollen som «statskansler» med ansvar for den sivile politikken i landet. På den andre siden har militærsjef Min Aung Hlaing hatt ansvaret for sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Selv om Kiy stadig har en høy stjerne blant burmeserne, har hun de senere årene høstet mye kritikk fra utlandet, blant annet for måten hun har håndtert konflikten med den muslimske Rohyngia-befolkningen i landet. I 2017 ble minst 6700 Rohyngaer drept og over 700.000 drevet over grensen til Bangladesh i et angrep som har blitt omtalt som et forsøk på etnisk rensing av FN.

På tross av at militæret fortsatt var sterkt tilstedeværende under Kiys regjeringstid, mener Stokke at de følte seg særlig truet etter valget i fjor høst, der de tapte med overveldende margin mot Kiys parti NLD.

– Det dreier seg også om at valgkommisjonen har vist seg å være ukontrollerbar. Sikkerhetsrådet, der militæret har flertall, har ikke blitt kalt sammen, og dermed kan de heller ikke bruke sikkerhetsrådet for å instruere presidenten, sier han.

At NLD fant et smutthull i grunnloven slik at Suu Kiy kunne bære tittelen «statskansler», mener Stokke også kan være en årsak til at militæret nå valgte å gripe inn.

– For militæret er det viktig å tette noen institusjonelle smutthull for å kunne sikre sin egen posisjon.

Les også: Terrorangrep i Kabul: –⁠ Studen­tenes sikkerhet kan ikke garanteres

– Trenger et ekte demokrati

For «Royal» og hennes medstudenter handler protestene om å kunne leve videre i det samfunnet de fikk muligheten til å bli voksne opp i. På spørsmål om hun har et ønske på vegne av sin egen generasjon med burmesere, svarer hun:

– Vi trenger et ekte demokrati med en ny grunnlov og alt som følger med det. Vi vil ha et militære som forsvarer oss, ikke kjemper imot oss.

Fakta om Myanmar

• Ble tidligere kalt Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
• Hovedstad er Naypyidaw. Andre store byer er Yangon og Mandalay.
• Rundt 53 millioner innbyggere.
• Landet har 135 etniske grupper. Flere av disse råder over egne militser. Mange av dem har vært eller er i væpnet kamp mot hæren.
• Ble uavhengig fra Storbritannia i 1948. I 1962 grep de militære makten i landet.
• I 1988 var Aung San Suu Kyi med å stifte partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD). Samme år slo militærjuntaen hardt ned mot demokratibevegelsen.
• I 1990 vant Nasjonalligaen for demokrati (NLD) og Aung San Suu Kyi valget, men militærjuntaen annullerte resultatet og Suu Kiy ble satt i husarrestert.
• Året etter vant hun Nobels fredspris for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i landet.
• I 2011 ble en rekke sanksjoner opphevet. Det ble starten på en periode med demokratiske og økonomiske reformer.
• Under valget i 2015 fikk NLD flertall og Myanmars nasjonalforsamling. I november 2020 sikret de seg på nytt flertall.
• 1. februar grep de militære makten i et kupp. Suu Kyi og andre politiske ledere ble satt i husarrest. Siden har det vært store demonstrasjoner i flere av landets byer.
• Kilder: NTB og SNL