Vi kan ikke lenger samarbeide med israelske universiteter

Pappa har alltid vært stolt over å være akademiker. Da jeg var yngre forsto jeg aldri hvorfor det var så viktig for ham at vi satt og gjorde 10. klasse-algebra på kjøkkenbordet til jeg begynte å gråte. Jeg skjønte ikke hvorfor han alltid har mast på at engelsken min skal være fri for aksent og grammatiske feil. Jeg skjønte det ikke før han fortalte meg om hvordan han, som 19 åring, klarte å smette forbi det israelske militæret for å studere.

Da pappa ville studere for å bli maskiningeniør på Universitetet Birzeit utenfor Ramallah, smuglet han seg gjennom turistutgangen fra Gaza. Han trasket bortover ikledd sitt mest eksentriske (altså vestlige) antrekk. På checkpointen viser han ID-papirene til sin nederlandske kompis, og sier kompisens navn uten snev av arabisk aksent. Han trasker videre blant amerikanske turister og finner veien til Universitetet Birzeit. 

Utdanning er livsviktig for palestinere. Det er veien til et nytt liv. Nå har universitetet Birzeit, der både mamma og pappa studerte, gått sammen med resten av de palestinske universitetene med et åpent brev til det internasjonale akademiske samfunnet. De ber oss avslutte alt samarbeid vi har med israelske institusjoner som bidrar til å opprettholde og eskalere okkupasjonen og folkemordet. 

Siden forrige uke har jeg sovet i telt på Blindern sammen med 30 andre studenter. Vi krever at Universitetet i Oslo skal lytte til det demokratiske samfunnet av det okkuperte Palestina, og innføre en fullstendig akademisk boikott av Israel. 

Ifølge den israelske forskeren Uri Yacobi Keller, utvikler israelske universiteter våpen, oljeindustri og teknologi for det israelske militæret. De største universitetene støtter også okkupasjonen. Tel-Aviv University har deltatt i mer enn 55 teknologiske prosjekter med militæret. 

UiB vedtok å avslutte avtalen de hadde med universitet i mars i år, men Norges Handelshøyskole har fortsatt en avtale med dem. 

NMBU, UiO, Oslomet og Høyskolen på Vestlandet har fortsatt 3-4 prosjekter med israelske institusjoner. Universitetet i Oslo skal diskutere akademisk boikott 14. mai, men skal ikke fatte en avgjørelse før i juni. Siden 7.oktober, har i gjennomsnitt 28 studenter på Gaza blitt drept hver dag. Vi har ikke råd til å vente til juni, vi må handle nå. 

Akademisk frihet blir ofte brukt som et motargument til akademisk boikott. Men for å ha akademisk frihet, krever det et skille mellom politikk og akademia. Israelske akademiske institusjoner kan ikke bli behandlet som apolitiske eller nøytrale, selv om enkeltakademikere kan det. 

Dette er blant annet fordi israelske akademiske institusjoner sanksjonerer palestinske og israelske akademikere for å uttale seg mot folkemordet og okkupasjonen. Israelske akademikere har opplevd å miste jobben, fått stemmene sine stilnet, og i verste tilfelle blitt arrestert. Da kan vi ikke lenger behandle israelske akademiske institusjoner som apolitiske eller nøytrale.

Siden 7. oktober har 6050 studenter blitt drept på Gaza. FN mener det ser ut til at

Israel systematisk angriper det palestinske utdanningssystemet. 95 professorer er drept, og onkelen min Khalid, professor på nedbombede Al-Aqsa University, vet at jobben hans gjør ham og familien utsatt. 17. januar bombet Israel det siste stående universitetet på Gazastripa. For min far, var utdanning veien ut. Denne muligheten har Israel tatt fra de palestinske studentene. 

Akademisk frihet eksisterer ikke i samarbeid med institusjoner som muliggjør og aktivt bryter med folkeretten. De som hevder at en akademisk boikott truer den akademiske friheten, har ingen interesse av å beskytte palestinernes akademiske frihet. De har ingen interesse av å beskytte palestinske liv. 

Akademisk boikott sender et signal om anti-normalisering. Samarbeid med folkemordere er ikke normalt. Forskning betalt med palestinsk blod, er ikke normalt. Vi må legge press på Israel der vi kan, og akademia har en nøkkelrolle i okkupasjonen.