Veterinærstudenter savner støtte
Halvparten av veterinærstudentene tvinges til å tilbringe et ekstra semester ved Norges veterinærhøgskole – uten støtte fra Lånekassen – grunnet ressursproblemer ved skolen.
Studenter og vitenskapelig ansatte ved Norges veterinærhøgskole (NVH) ønsker en normering av veterinærstudiet til seks år, på lik linje med profesjonsstudiet i medisin. På tross av at Kunnskapsdepartementet har normert studieløpet ved skolen til mellom fem og et halvt og seks år, vil ikke Lånekassen gi støtte for et eventuelt tolvte semester. Begrunnelsen er at studiet kun tilsvarer 330 studiepoeng, og ikke 360 som Lånekassen krever for et seksårig studium.
Denne ordningen byr på problemer for studentene, som i sitt niende semester deles inn i et høst- og et vårkull. Kandidatgruppene følger først et felles, intensivt undervisningsprogram på høstsemesteret, for så å deles opp i to eksamensgrupper, hvor den ene må avlegge eksamen på høsten og den andre på våren.
Drøyt halvparten av studentene velger å ta eksamen til våren, men fordi vårkandidatene ikke avlegger selvstendige studiepoeng under dette «ventesemesteret», har de heller ikke krav på støtte – selv om de formelt er tilknyttet skolen som elever, og betaler studieavgift.
– Dette er et komplisert problem, sier Ann Kristin Egeli, studiesjef ved NVH.
Mye hodebry
Det er imidlertid umulig å avvikle eksamen for samtlige av studentene på høstsemesteret, ifølge Egeli.
Hun trekker frem at eksamen er svært ressurskrevende og krever mye av sensorene, ettersom den strekker seg over tre dager. I tillegg gjør plassmangel at eksamen må gjennomføres i to puljer.
– Det kan ikke foregå undervisning i klinikkene samtidig som vi avvikler eksamenene. Dessuten er vi avhengige av å få inn nok pasienter som passer til eksamensbruk, og ikke minst få tillatelse fra eierne deres, sier Egeli.
Alice Lund, leder for studentutvalget ved NVH, er oppgitt.
– Dette er tåpelig. Det er kun et fåtall studenter som er så heldige å gå ut i praksis med lønn i vårsemesteret. De fleste andre har ingen inntekter, og da blir det eneste alternativet, ved siden av deltidsjobb, å gå til sosialen, sier hun.
Negativ lånekasse
Egeli hevder at problemet dukket opp med Kvalitetsreformen, da man gikk fra å finansiere hele studieløpet til studiepoengbasert finansiering hvert semester.
– Vi har klaget det inn både ovenfor staten og Lånekassen, men ikke fått medhold, sier hun.
Gunnar Gundersen (H), stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, opplyser om at Kvalitetsreformen evalueres kontinuerlig, men at problemstillingen Egeli og Lund trekker frem så langt ikke har vært noe fokuspunkt. Han mener uansett at ansvaret ligger hos Lånekassen.
– Vi har slått fast normeringen av veterinærstudiet, som i praksis vil si at vi definerer både elleve og tolv semestre som innenfor normert studietid, sier han. Gundersen opplyser likevel at han «noterer» seg saken, og vil vurdere å ta den videre, men understreker igjen at dette primært er noe Lånekassen må rydde opp i.
Wenche Merli, seniorrådgiver i Lånekassen, sender derimot saken tilbake igjen til skoleledelsen. Hun sier at NVH selv har oppgitt elleve semester som veterinærstudiets normerte studietid, og at det er det Lånekassen hele tiden forholder seg til.
– Vi kan bare dele ut støtte til studenter som betegnes som «aktive», sier hun.