Alle aktivister deportert fra Vest-Sahara

Det er nå klart at alle de 68 norske aktivistene som dro til Vest-Sahara har blitt deportert. Det hersket en stund usikkerhet om hva som hadde skjedd med Kim Runar Gjelstenli, den eneste av delegasjonen som kom seg inn i Vest-Saharas hovedstad El Aaiún. Støttekomiteen for Vest-Sahara melder på sine nettsider at også Gjelstenli har blitt deportert med buss til den marokkanske turistbyen Agadir. Dette skjedde etter en meget dramatisk pågripelse som involverte både uniformert og sivilt politi, samt lederen for sikkerhetstjenestene i El Aaiún.

Ubehagelig opplevelse

Blant dem som aldri nådde frem til byen er aktivister fra Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Den sentrale ledelsen i SAIH og ulike lokallag har deltatt i aksjonen, inkludert SAIH Blindern.

– Vi har snakket en del om det ubehaget vi følte da politiet tok passene våre. Det føltes som å miste kontrollen, forteller Sunniva Folgen Høiskar.

Hun er medlem av SAIH Blindern, og befinner seg nå i Agadir sammen med flere deporterte Blindern-studenter. De kom seg ikke gjennom siste politikontroll før El Aaiún.

– Opplevelsen setter ting litt i perspektiv. Saharawiene lever jo med dette hver dag, hele tiden. De har ikke vår «turistgaranti» om at man aldri vil bli skadet, eller at det ikke vil få konsekvenser for de nærmeste, sier Høiskar.

Les også: [Norske studenter hentet av politi i Marokko](1)

Menneskerettighetsbrudd

Det er ikke bare studenter som blir nektet adgang til Vest-Sahara. I november i fjor ble også FNs spesialutsending Christopher Ross nektet innreise.

Per dags dato, er det bare to av FNs fredsbevarende styrker som mangler mandat til å rapportere om brudd på menneskerettighetene. MINURSO, som står for United Nations Mission for the Referendum in Western Sahara, er én av dem. Det finnes derfor ingen offisiell internasjonal dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd i Vest-Sahara. SAIH har imidlertid publisert en rapport som hevder å ha avdekket 256 slike tilfeller.

Folkeavstemning

– Det viktigste for oss er å fremme saharawienes rett til folkeavstemning, sier Maja Fjellvær Thompson.

Hun er også blant de deporterte Blindern-aktivistene som nå befinner seg i Agadir. Folkeavstemningen Thompson refererer til ble lovet allerede i 1991. Opprettelsen av MINURSO var ment som en overgangsordning. Den skulle ende i en folkeavstemning hvor saharawiene fikk velge mellom uavhengighet og integrasjon med Marokko, men den kom aldri.

– Det har vi tenkt å gjøre noe med, forteller Thompson.

På tross av at ingen av aktivistene nå får gjennomført solidaritetsarbeidet i Vest-Sahara, mener Thompson likevel at turen har hatt en effekt.

– Først var vi frustrerte, slitne og følte oss urettferdig behandlet. Etter å ha snakket med saharawiske aktivister føler vi likevel at aksjonen er vellykket fordi vi har vist av vi støttet deres sak, og det har fått nasjonal og internasjonal mediedekning, understreker hun.

Blå fingre i sosiale medier

Sosiale medier som Facebook og Twitter har den siste tiden blitt fylt med bilder av blå fingre. Ungdomspolitikere og andre engasjerte viser stolt frem symbolet som oppfordrer til gjennomføring av folkeavstemningen. Bildene er gjerne fulgt av emneknagger som #Western Sahara og #ReferendumNow. Andre del av aksjonen er i gang.