Ble innstilt som leder – tapte etter varsel fra Studentparlamentet

Onsdag skulle Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) velge ny leder. På forhånd hadde valgkomiteen innstilt på en av kandidatene.

En uke før det digitale valgmøtet mottok lederne for de studentpolitiske listene ved Universitetet i Oslo en bekymringsmelding signert Christen Andreas Wroldsen, leder i Studentparlamentet ved UiO (SP).

Universitas har fått innsyn i denne meldingen. Der står det blant annet at SP har mottatt flere bekymringsmeldinger om kandidatens oppførsel.

Det vises ikke til konkrete hendelser i meldingen.

Videre står det at de, av hensyn til kandidaten og de det gjelder, ikke vil videreformidle detaljene i bekymringsmeldingene, da de «ikke har mulighet til å ettergå dem», samt at ingen av de som har varslet, ønsker å stå frem.

– Vi varslet valgkomiteen tidlig i prosessen om at vi hadde mottatt bekymringsmeldinger om en kandidat. Dessverre ble denne informasjon gitt videre fra komiteen, så flere fikk vite om den, sier Wroldsen.

– Dette er grunnen til at vi sendte en orientering om saken til listelederne 22. mai, sier han.

Han ønsker ikke å kommentere saken utover dette.

VT består av representanter fra alle Studentsamskipnaden SiOs institusjoner og bevilger penger fra semesteravgiften til studentforeninger. SP er det øverste organet for studentpolitikk ved UiO.

– Ubegrunnede og udokumenterte beskyldninger

Lederkandidaten møtte opp på det åpne, digitale valgmøtet på Zoom, med den profilerte advokaten Tony Vangen fra advokatfirmaet Elden. Vangen ble kontaktet av kandidaten, fordi han fryktet meldingene ville få innvirkning på valget.

Under møtet uttalte kandidaten at advokaten var til stede for «å ivareta hans trygghet», og at han håpet Velferdstingets representanter ville respektere dette.

Universitas har vært i kontakt med kandidaten, som ikke ønsker å kommentere saken, men henviser til advokat Vangen.

– Det er grunn til å anta per i dag at ryktespredningen fikk direkte og avgjørende konsekvens for valget, skriver Vangen i en e-post til Universitas.

Han kaller e-postene og tekstmeldingene som ble sendt til flere av de stemmeberettigede rett før valget, «regelrett ryktespredning». Han mener det ikke finnes noen konkrete holdepunkter eller dokumentasjon for påstandene.

– Personen som har fremmet beskyldningene, har i stor grad gjort dette ved henvendelser til enkeltpersoner, uten å følge normale prosedyrer og kutymer for varsling. Det er i meldingene som er sendt, understreket fra avsenderen selv at det ikke er mulig å ettergå noen av beskyldningene.

Brevet

Som reaksjon på uro og rykter blant kandidater og representanter, sendte kontrollkomité-medlemmene Kari Anne Andersen og Markus Asprusten, samt leder VT Gard Løken Frøvoll, ut et brev til sine medlemmer i forkant av valget.

I brevet står det blant annet:

«Påstandene er svært vage, og dermed vanskelige å ettergå. De er også fremmet uten at kandidaten har kunnet forsvare seg mot dem.»

«Saker som denne er vanskelige fordi de ofte har få konkrete bevis. Det er viktig å huske på at det alltid finnes minst to parter som har forskjellig oppfatning om hva som har skjedd. Vi skal lytte til og ta alle bekymringer på alvor, og vi skal også lytte til hva den personen bekymringen gjelder, har å si. Prinsippet om tilsvarsrett og rett til å forklare seg er prinsipper vi holder høyt, og som må holdes høyt i slike saker».

Dette reagerer Martine Moen fra Venstrealliansen i SP sterkt på.

– Vi tolker det som at Arbeidsutvalget egentlig tar stilling til innholdet i varslingene og går langt i å hevde at det kun er rykter.

Moen sier hun aldri har opplevd noe lignende, etter flere år i organisasjonslivet.

– Dette sprenger alle grenser, og jeg har aldri sett en lignende prosess noe sted. Det virker som om de i liten grad virker interessert i å ivareta varslernes rettigheter og perspektiv.

Videre kaller hun det «en utrolig spesiell måte å håndtere varslingssaker på» og reagerer på at dette har fått påvirke valget.

– Har ikke tatt stilling

Frøvoll sier de sendte brevet for å oppfordre til god valgkultur.

– Vi har absolutt ikke tatt stilling til innholdet i påstandene, ettersom vi ikke har fått noe konkret å ta stilling til. Det var viktig for oss å påpeke at påstandene ble spredd uten at den det gjaldt, hadde fått muligheten til å imøtegå dem.

– Men er det ikke nettopp å ta stilling til innholdet i brevet å sende ut denne felles-e-posten?

– Nei. Brevet handlet blant annet om å ivareta en god valgkultur, samt viktigheten av at den det spres anklager om, skal få muligheten til å forsvare seg.

– Hva konkret gjorde dere for å undersøke innholdet i bekymringsmeldingene og anklagene?

– Vi har forsøkt å få mer konkret informasjon fra avsenderen av påstandene og opplyst om at vi ikke kan ettergå eller behandle saken som en varslingssak med mindre vi har mer informasjon. Dette har vi ikke lykkes med.

Verken VT eller Universitas har lyktes i å bekrefte påstandene.

– Gi en real advarsel

Fra lederens og ordstyrerens side ble det flere ganger under valgmøtet tatt til orde for at bekymringsmeldingen ikke skulle diskuteres.

– Vi viser til brevet sendt fra AU-leder [leder av Velferdstingets arbeidsutvalg Gard Løken Frøvoll, red.anm] og KK [kontrollkomiteen, red.anm] mandag 25. mai til Velferdstinget, som vi legger til grunn at dere har lest. Det er spredd alvorlige påstander om kandidater rundt om i privatkanaler, og noen vesentlig mer offentlige, sa ordstyrer Jens Solbakken i starten av møtet.

Ifølge SP-leder Wroldsen, tok de muntlig kontakt med valgkomiteen for å varsle om bekymringene allerede i midten av mars.

– Dette er vage påstander, og inntil videre er de ikke noe annet enn det. Vi ber om at folk forholder seg reale, til hva som er fakta, og unngår å referere til noe som ikke kan vises til at er noe, fortsatte Solbakken på møtet.

– Går noen over streken, vil vi «tvangsmute» og gi en real advarsel.

Vurderer rettslige krav

I brevet fra VT ble det også påpekt at deling av denne typen påstander kan få juridiske konsekvenser.

«Vi vil at alle skal vite at det følger et juridisk ansvar med å spre påstander om enkeltpersoner, enten det skjer gjennom brev, innlegg fra talerstol eller i andre fora.»

På spørsmål om hvilket juridisk ansvar de henviste til i brevet, svarer Frøvoll det følgende:

– Jeg vil ikke kommentere hvorvidt spredningen av de udokumenterte påstandene kvalifiserer som lovbrudd, ettersom jeg ikke er jurist.

Advokat Vangen opplyser om at de nå vil vurdere hvorvidt det skal rettes krav mot personen som har sendt ut denne e-posten.

– Det er naturlig for oss å vurdere hvorvidt det er begått ærekrenkelser i og med spredningen av de uspesifiserte beskyldningene mot min klient. Dette kan i så fall medføre et erstatningsansvar både for min klients økonomiske tap og ikke-økonomiske tap, sier Vangen.

Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt mener også at det kan være snakk om ærekrenkelser.

– Det er jo faktisk korrekt, om man kommer med uriktige anklager, kan det i verste fall dreie seg om ærekrenkelser og offentliggjøring av personopplysninger kan krenke privatlivets fred, skriver han i en e-post til Universitas.

– Svært kritikkverdig

På slutten av møtet var det flere som kommenterte at bekymringsmeldingen og hvordan den ble kommunisert, hadde direkte innvirkning på valgresultatet.

– Jeg ønsker ikke å rette noe kritikk mot VT, som jeg mener har vært den flinke parten i denne sammenhengen, sier Jonas Økland, representant for BI Studentorganisasjon i VT.

– Det jeg reagerer på, er hvordan enkelte uavhengig av VT har gjort sitt for å påvirke valget på en negativ måte. Måten dette har blitt gjort og kommunisert på, er svært kritikkverdig.

Gard Løken Frøvoll sier han ikke har noe grunnlag for å si at dette ikke påvirket valgets utfall.

– Jeg deler enkelte representanters frustrasjon over at denne saken potensielt kan ha påvirket valget. Saken er vond for alle involverte parter, og jeg vil dessverre tro at de valgte kandidatene opplever en bismak på grunn av omstendighetene rundt valget.

Denne saken har blitt endret siden publisering, 30. mai 14.27.