Vegrer seg for å bli fastleger

Kjæresteparet Lilas Alzaeim og Ivar Christiansen går siste året på medisinstudiet ved UiO. Naturlig nok har de begynt å tenke på arbeidslivet.

De siste årene har det vært politiske diskusjoner rundt den store mangelen på fastleger. Det er lovfestet at enhver pasient har rett til en fastlege, men antallet fastleger er synkende. Ifølge Helsedirektoratets nettsider sto 150.000 innbyggere uten fastlege 1. februar. Det har i lang tid vært snakk om begynnelsen på en alvorlig fastlegekrise.

​​– Jeg må si at det ikke er en spesialitet som jeg tenker på akkurat nå, etter det jeg har hørt om fastlegekrisen, sier Alzaeim.

Den store arbeidsbelastningen er årsaken til at de velger det bort, til tross for at allmennmedisin virker spennende. Papirarbeidet og de kommunale oppgavene som fastlegen gjør i tillegg til en full jobbdag frister heller ikke, forteller Alzaeim:

– De står opp tidlig, og starter dagen med veldig mange pasienter. Det er 20 minutter per pasient, det strekker aldri til. Du har allerede overtid, og løper likevel til legevakta for å ha mer overtid der også. Også drar du hjem, også er det på’n igjen neste dag.

Les også: Forsker: Så mye bør du jobbe deltid ved siden av studiene

Frykter arbeidsbelastning

Ifølge en undersøkelse gjort av Norsk medisinstudentforening svarte over halvparten av respondentene at arbeidsbelastningen er den viktigste faktoren for at de ikke vil bli fastlege.

Det kjenner Christiansen seg igjen i. Selv hadde han en idé om å bli fastlege, men motivasjonen falt gradvis i løpet av studietiden. Han påpeker også at noen tar opp lån for å kjøpe en såkalt fastlegeliste.

– Det er en viss risiko for at en nyutdannet lege tar opp lån for å kjøpe en fastlegeliste. Når man først har gjort det, blir det et overbelastende arbeid som man ikke klarer å gjøre effektivt. Det gjør at veldig mange leger blir fort demotiverte, og faller i den fella der man prøver å selge fastlegehjemmelen videre. Men de klarer ikke å finne en arvtager, for å si det sånn.

Alle fastleger kjøper en såkalt fastlegehjemmel for å praktisere som fastlege. I enhver fastlegehjemmel er det en fastlegeliste med informasjon om pasienten. Antall pasienter på listen varierer. Noen kan til og med ha over 1500 pasienter på listen sin. Det er kommunen som bestemmer antall fastlegehjemler.

For å praktisere som fastlege kjøper man en fastlegehjemmel, og prisen kan ligge på over 600.000kr eller til og med det dobbelte, ifølge NRK. Tar man opp lån, må inntektene være mer enn nedbetalingen av lånet for å ha noe gevinst.

Jobber over 56 timer i snitt

Leder for Norsk medisinstudentforening (NMF) Maja Elisabeth Mikkelsen viser til en undersøkelse gjort av NMF, der mange velger bort yrket til fordel for mindre belastende yrkesalternativ.

«Tidsbruksundersøkelsen fra 2018 viste at fastlegene i snitt jobber 55,6 timer i uken. 25 prosent jobber mer enn 62 timer, og 10 prosent jobber mer enn 75 timer i uken. I tillegg kan kommunene pålegge fastlegene ubegrensede timer med legevakt», skriver hun i en e-post til Universitas.

Hun understreker at det blir lite eller ingen tid til overs til familie og fritid, og det er derfor forståelig at mange nyutdannede leger i en etableringsfase tar andre jobber.

Medisinstudent-paret er også bevisst på denne problemstillingen. Alzaeim tror at arbeidshverdagen neppe blir enkel hvis begge skal bli fastleger. Christiansen tror at det å ha to fastleger i familien skaper en skjevhet karrieremessig.

– Når vi er ferdig med utdannelsen må vi enten utsette alt som handler om familie, eller så må vi spesialisere oss på forskjellig tid. En av oss kommer til å ha en forsinket progresjon i karrieren sin, forteller han.

Fastlegeyrket frister også mindre, ettersom fastleger ofte blir sittende igjen for å gjøre ikke-medisinsk arbeid, ifølge Christiansen:

– Det har blitt veldig mye arbeid per pasient, som ikke har så mye med medisin å gjøre. Dokumenteringskrav fra NAV, blant annet, kan for eksempel være krevende per pasient. I tillegg til dette kommer vaksinasjonen, noe som ble lempet på fastlegen i tillegg til veldig mange andre arbeidsoppgaver, forteller han.

Les også: Deltidsjobben er ikkje eit valt avbrekk

Eldrebølgen utfordrer

Alzaeim forteller at eldrebølgen som venter samfunnet, vil kreve en tettere oppfølging av pasientene. Hvis færre og færre unge blir fastleger, kan de eldre legene risikere å ikke få pensjonert seg. Christiansen tilføyer at dette kommer til å gå på bekostning av pasientens helse:

– Det blir et vakuum, der veldig mange eldre leger slutter og hjemler står tomme. Det er jo ikke nok popularitet blant yngre leger til å fylle dette hullet. Det er pasientene som blir de som lider, når kravet om helsehjelp øker og tilbudet synker, forteller han.

Han mener en mulig løsning er å øke antall ALIS-stillinger (allmennleger i spesialisering), slik at man får en litt tryggere hverdag i spesialiseringsløpet som allmennmedisiner.

Mikkelsen i NMF foreslår en annen løsning, nemlig kutte antall pasienter på listen:

«For å kutte i antall pasienter på listen må Regjeringen bevilge mer penger til fastlegeordningen gjennom basisstøtte – det er det vi ser på som den mest bærekraftige løsningen. Dersom man får ned antall pasienter på listen vil man ha mer tid til oppfølging av hver pasient, og mindre arbeidsbelastning i hverdagen», skriver hun.

Er på saken

Sammen med Legeforeningens sentralstyre og Allmennlegeforeningen (AF) jobber Mikkelsen tett for å fremme budskapet politisk. I tillegg mener hun at undervisningen i allmennmedisin bør endres:

«Vi ønsker å øke mengden praksis i primærhelsetjenesten på alle norske universiteter til minimum 10 uker, samt at primærhelsetjenesten må få lovfestet utdanningsansvar for helsefagstudenter. Dette tror jeg også vil bidra til at flere får et godt inntrykk av fastlegeyrket, og kan gi økt rekruttering», skriver hun.

Les også: Pandemitiden i et fremmed land: Har ikke sett familien på to år