Dyre veggedyr

Lars Henrik Grøvlen bor på Sogn studentby, og har hatt besøk av veggedyr to ganger. Han etterlyser tiltak for å stoppe skadedyrene.

– Da jeg flyttet til Sogn i 2011 flyttet jeg til en gang der hyblene hadde veggedyr. Jeg bodde med dem i månedsvis før noen skjønte hva det var, sier Grøvlen.

Kostbart

I 2012 investerte Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i tre frysecontainere, som de bruker for å drepe de temperaturømfintlige veggedyrene som sitter i klær og møbler.

Antallet skadedyrsaker har sunket fra 135 i august 2012, til 103 i august i år, og fryserinvesteringen har nok bidratt til at SiOs utgifter til skadedyrbekjemping har gått ned fra i fjor.

Likevel har SiO hittil i år brukt rundt én million kroner på å kvitte seg med skadedyrene, og forventer å bruke ytterligere noen hundre tusen i løpet av året.

Samskipnaden har ikke tall på hvor stor andel av utgiftene som er veggedyrrelatert, men anslår at rundt halvparten skyldes de små krypa.

Blodige bitt

Første gang Grøvlen hadde veggedyr var renselsesprosessen preget av forvirring. Selv om mesteparten av gangen var rammet, gikk alle beskjeder fra SiO gjennom naboen som først hadde meldt fra om skadedyrene.

Da Grøvlen meldte fra om veggedyr for andre gang, i august i år, fikk han inntrykk av at rutinene var blitt mye bedre. Han sitter imidlertid ikke med et inntrykk av at SiO aktivt har forebygget problemet.

– Grunnen til at jeg oppdaget veggedyrene er at jeg har hatt det tidligere og gjenkjente tegnene raskt. Da jeg fattet mistanke undersøkte jeg sengetøyet og fant små blodflekker fra der jeg var blitt bitt, sier Grøvlen.

Han synes det er merkelig at SiO ikke orienterer leietagerne sine bedre om hvordan de skal unngå å få veggedyr.

– Kjedelig

SiOs boligdirektør Trond Bakke mener de har fått kontroll på veggedyrproblemet etter et større arbeid våren 2012. Antall skadedyrsaker har også gått ned i 2013.

– Det er kjedelig for de som får veggedyr, men det er en forholdsvis liten andel av våre rundt 8000 boliger som har dette problemet. Vi advarer i dag ikke særskilt mot veggedyr, men det er mulig at vi bør se på informasjonen vi går ut med og vurdere mer omfattende tiltak, sier Bakke.

Han vil ikke utelukke at beboere som ikke vet de har veggedyr kan stå for mørketall i statistikken.

Manglende kompensasjon

Ved siden av saneringsutgiftene regner SiO med å utbetale rundt 800 000 kroner i kompensasjon til beboere som er rammet av veggdyr i år. Dette er i hovedsak et beløp som går til studenter som må skaffe seg det mest nødvendige, mens klær og personlige eiendeler renses i frysecontainerne, opplyser Bakke.

Lars Henrik Grøvlen har likevel ikke fått inn mer enn 200 kroner på vaskekontoen sin. Han har heller ikke blitt informert om hvilken kompensasjon han har krav på.

Heller ikke første gang han måtte forlate hybelen ble han tilbudt noen form for erstatning.

– Det passer ikke så bra å skulle starte en erstatningsprosess mot utleier midt i eksamenstiden, sier Grøvlen.

Trond Bakke beklager at studenten ikke har fått kompensasjonen han har krav på.

– Hvis vedkommende ikke har fått kompensasjon eller informasjon om det, er det et brudd på de generelle reglene. Jeg anbefaler ham å ta kontakt, sier Bakke.