Slik sparer de på vannet

Våren har kommet til Oslo. Vinterbleke legger titter frem, og den som ikke visste bedre, kunne tro dette var starten på et vakkert sommereventyr uten pandemi, høye strømregninger eller tilsvarende bekymringer.

Men skinner solen kanskje litt i meste laget? Mens Oslos befolkning nyter finværet, legger pannene seg i bekymrede folder hos Vann- og avløpsetaten.

«Situasjonen er alvorlig, men ikke kritisk. Vi har lave magasinfyllinger i drikkevannsforsyningen, og beholdningen synker», skriver kommunikasjonsrådgiver Hanne Sofie Fremstad i en e-post til Universitas.

«Nå ligger vi på 68 prosent magasinfylling, mot 91 prosent som er normalt for årstiden. Dersom situasjonen forverrer seg, vil all bruk av offentlig vann til vanning, fontener og lignende opphøre.»

Les også: “NSO erklærer klima- og naturkrise på vegne av norske studenter”

«Gjør det for Oslo»

Etter to år med smittevern og nedstengning, kan det tenkes at det rykket til hos en og annen når det igjen tikket inn en tekstmelding om at vi måtte gjøre noe «for Oslo». Denne gangen handlet det imidlertid ikke om stengte kraner eller metere, men om å dusje mindre og bruke «den lille knappen» på toalettet.

Men hvem gjør hva for Oslo? De internasjonale studentene Sally Morris (20) og Luca Ecke (22) har benket seg på Union i Frederikkebygget på UiO. De studerer henholdsvis engelsk litteratur og juss. Kanskje ser man for seg at å sette seg inn i den lokale vannsituasjonen ikke troner øverst på to-do-lista som relativt fersk i Norge, men her imponerer både studentene og kommunen.

– Har dere fått tekstmelding fra Oslo kommune i det siste?

– Ja, det har jeg faktisk, kan Ecke fortelle.

På tross av tysk mobilabonnement har kommunen på mystisk vis fått med seg at også han dusjer og hydrerer seg i Oslo for tiden. Det samme er ikke tilfellet for Morris, men hun har også fått med seg at vann er en viktig sak om dagen.

– Har dere endret noe på hverdagsrutinene deres som følge av vannsituasjonen?

– Jeg prøver å dusje kortere, svarer Ecke.

– Men jeg har alltid vært flink til å skru av krana når jeg pusser tennene, og vet ikke om så mye annet jeg kan bidra med. Jeg tror og håper vanene mine allerede er ganske gode.

Morris kan på sin side fortelle at hun er med i en studentforening, og at de ikke kan tenne bål på grunn av faren for skogbrann.

På spørsmål om hva studenter kan bidra med for å holde vannstanden i sjakk svarer Fremstad i Vann- og avløpsetaten at studenter nok ikke er blant de verste når det gjelder vannforbruk.

«Studenter er nok blant de av oss som allerede er ganske gode på måtehold, både når det gjelder økonomi, strømsparing og lignende. Jeg vil oppfordre til å bruke denne nøkternheten både i dusjen og på fellesvaskeriene.»

Les også: “Den store utepils-guiden”

70 år med prokrastinering

Studenter som utsetter eksamenspuggingen for å nyte vårsola kan i lys av vannsituasjonen føle seg hjemme i byen de bor i – Oslo kommune vet også et og annet om å prokrastinere. Det at den ensidige avhengigheten av Maridalsvannet setter byen i en sårbar posisjon, har vært kjent og diskutert siden 1950-tallet. Men vedtaket om å koble på Holsfjorden i Lier kommune som reserveløsning kom først i 2019, etter at Mattilsynet truet med dagbøter dersom det ikke ble tatt grep. Ifølge kommunen vil dette være på plass i 2028. Hva vil skje dersom Maridalsvannet svikter i mellomtiden?

«Vi har også mulighet til å ta i bruk Alunsjøen og Nøklevann, men ettersom disse ikke er knyttet til et renseanlegg vil man måtte koke vannet før man drikker det. Dersom alt skulle gå virkelig galt, er den dystre realiteten faktisk at byen ville blitt ubeboelig innen få timer, og folk ville måttet evakuere», skriver kommunikasjonsrådgiver Fremstad.

Gjør som de skal

Den jevne student har kanskje ikke så mye å sløse med vannet på, foruten å holde seg hydrert og ren. Men institusjonene som omgir oss har planter å vanne og biler som må vaskes. Hva gjør lærestedene og SiO for å spare vann?

Ifølge Mariann Hole, eiendomsdirektør ved Oslomet, har storbyuniversitetet tatt grep for å bidra til vanndugnaden:

«Vi har latt være å slå på vannet i Bislettbekken, vasker de to-tre bilene våre sjeldnere og har kjøpt inn kunstige planter til takterrassene slik at vi ikke trenger å vanne», skriver hun i en e-post til Universitas.

UiO kan ikke skilte med like konkrete tiltak foreløpig, men Eiendomsavdelingen opplyser at de følger retningslinjene fra kommunen, og vil ha klar en plan med konkrete tiltak i løpet av neste uke.

På spørsmål om hvorfor UiO ikke har konkrete tiltak på plass når kommunen har oppfordret til innsparinger siden januar, svarer Eiendomsavdelingen at de har fulgt kommunens anbefalinger hele perioden. Tiltakene de jobber med nå skal redusere vannforbruket ytterligere, også utover det kommunen krever. Dette innebærer blant annet at fontenen på Frederikkeplassen forblir tørr, og å begrense vanningen av universitetets parkanlegg til det mest nødvendige.

Eiendomsavdelingen i SiO tar også grep for å minske vannbruken. For dem innebærer det blant annet å utsette legging av ferdigplen på Sogn, la fontenene i Kringsjå studentby stå tørre, samt å videreformidle informasjon fra kommunen til studentene. Andre vannkrevende oppgaver, som vindus- og fasadevask, vurderes fortløpende.

Les også: “Studentar, Forein dykk for klimaet!”

Er det vår skyld?

Man kan kanskje kjenne klimaangsten litt ekstra på kroppen når været ikke bare bestemmer om dagen egner seg for strand eller park, men også hvor lenge du kan dusje og hvilken knapp du skal bruke etter toalettbesøk. Men er det noe i å holde menneskeheten ansvarlig for vannsituasjonen i Oslo?

– Vannsituasjonen i Oslo er resultatet av både værrelaterte og andre faktorer, som utfordringer med infrastruktur. Men alle steder på kloden påvirkes på en eller annen måte av global oppvarming for tiden – også Norge, mener Marianne Tronstad Lund, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Hun trekker frem at vi hadde lignende situasjoner i 2018 og i fjor, med lange, tørre perioder. Hun understreker imidlertid at en periode på fire år ikke er nok til å slå fast at vi har en trend, eller hvorvidt dette skyldes menneskeskapte klimaendringer.

– Det vi vet med ganske stor sikkerhet, er at endringer i klima blant annet vil gjøre at mer av nedbøren om vinteren vil komme som regn, og ikke snø. Da ligger det ikke like mye snø i terrenget som kan være med på å fylle magasinene våre om våren.

– For Norge sett under ett, ser vi at nedbørsmengden faktisk øker, men mye av dette kommer som styrtregn i korte perioder. Mellom disse kan vi risikere lengre tørkeperioder enn tidligere. Her på Sør- og Østlandet forventes dessuten mye av nedbørsøkningen å komme om høsten, slik at det kan blir tørrere i varme perioder om våren og sommeren.

– Betyr dette at vi må forberede oss på at situasjoner som denne kan oppstå igjen i fremtiden?

– Det kan være vi må belage oss på lengre perioder med tørke fremover, i det minste i enkelte landsdeler.

Dette handler imidlertid ikke bare om nedbør, ifølge Lund. Når den generelle temperaturen øker som en følge av global oppvarming, fordamper mer fuktighet fra både terreng og innsjøer, slik at brannfaren øker og vannstanden synker.

– Det er et veldig sammensatt bilde, hvor mange ulike aspekter ved klimaet endrer seg samtidig og skaper problemer som dem vi opplever nå.

– Hva kan situasjoner som denne ha å si for folks syn på klimaendringer i et klimapsykologisk perspektiv?

– Personlig merket jeg en endring hos mediene, familie og venner i 2018. Det var kanskje første gang man fikk kjenne konsekvensene av klimaendringer på kroppen. Det blir veldig nært når global oppvarming går ut over matproduksjon, tilgang på vann og andre ting vi tar for gitt.

Les også: “– Skal stå i det til sakens slutt”