Ingen angrepille mot Erna

NYHETSBLIKK: Studentenes valgvake på Chateau Neuf går mot slutten. I et pissoar ligger en flyer med bilde av Trine Skei Grande, selverklært kandidat til kunnskapsministerposten. Studenter med ustø gange forlater lokalet, slik de har gjort tusen ganger før. Men denne natta er det ikke for et uforpliktende one night stand, men et langvarig forhold med Erna Solberg.

Tidligere på kvelden var stemningen som den siste festen i bunkeren før det tredje rikets undergang. Lufta var tett og klam, få fornøyde ansikter var å spore. Stoltenbergs avgangstale vekket størst applaus, mens det ble vekslet megetsigende blikk under Solbergs seierstale.

Om noen måtte ha fordommer om studentenes politiske preferanser, er det bare å komme på Betong: Det blågrønne flertallet vekker nemlig få positive meningsytringer fra salen. Prognosene om at Arbeiderpartiet forblir Norges største parti vekker sterkere applaus. Men generasjon lydig tillater seg å være litt rampete også. Trampeklappene kommer nemlig først når målingene viser at Rødt ligger an til å få hele ett mandat på Stortinget.

Valgvaken var imidlertid ikke representativ for studenter flest, skal vi tro en meningsmåling Sentio gjennomførte for denne avisa i mai. Målingen viste at Høyre var vinneren av studentenes gunst. I Universitas’ vurdering av partiprogrammene kom Rødt best ut, mens Høyre og Fremskrittspartiet kom dårligst ut blant de store partiene. Ledende studentpolitikere legger heller ikke skjul på at de hadde foretrukket fortsatt rødgrønt flertall. Dette reiser spørsmålet om studentene egentlig vet sitt eget beste.

– Det er veldig store forskjeller på hvordan de forskjellige studentgruppene stemmer, og disse følger fagskillene, sier Anders Todal Jenssen, professor og valgforsker ved NTNU.

Tendensen er at realfagsstudenter stemmer blått, mens humaniora- og samfunnsfagsstudenter stemmer til venstre.

Ifølge Todal Jenssen kan forskjellene forklares ut fra hva studentene er opptatt av. Studerer man et fag som vil gi et yrke med høy lønn stemmer man oftere blått, mens de som er opptatt av hvordan samfunnet styres stemmer mer til venstre.

– Årsaken til dette er et samspill mellom holdninger man har før man begynner å studere, og holdninger som forsterkes under studiene, sier Todal Jenssen.

Før valgvaken møter vi Magnus Nystrand, styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.

– Valget har helt klart noe å si for studentenes hverdag. Det handler om retningen for høyere utdanning og boligpolitikken, sier Nystrand.

På storskjermen bak ham flimrer bilder av Erna Solberg forbi, mens NRK presenterer henne som Norges neste statsminister, til spredt applaus fra salen.

– Høyere utdanning er ikke et stort tema i valgkampen, sier Tone Vesterhus, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus.

– Men valget kan gi bedre studentøkonomi, hvis partiene holder de de lover, sier hun.

I alle valg er det spenninger mellom enkeltindividets egeninteresse og samfunnets beste. Men for studenter er det også en konflikt mellom et kort- og langtidsperspektiv. For en fattig økonomistudent vil det å stemme på et parti med løfter om øking av studentboliger og studiestøtte være i hennes egeninteresse i studietida. Men er det åpenbart at det vil fortsette å være slik når hun kommer ut i arbeidslivet?

Studentlivet er forhåpentligvis ikke en permanent tilværelse. Derfor har studentene et lengre perspektiv enn studietida når de stemmer. Dette fører til en lav grad av solidaritet i studentgruppa. Når økonomistudenten avlegger sin stemme tenker hun på seg selv som en fremtidig konsulent i McKinsey med fete lønninger og rekkehus på Ullern, ikke som en fattig leietager i en SiO-bolig. Statsvitenskapsstudenten ser for seg et byråkratliv med moderat lønn. Dette preger valget.

Studentene må spørre seg om de er villige til å betale prisen: Å leve under fattigdomsgrensa og betale halvparten av inntektene på husleie.

Dagen derpå skrangler trikkene forbi med bilder av smilende politikere som har bedt om fornyet tillit. Bakfylla verker i skallen, og vi har våknet opp til et fireårig forhold med Erna Solberg. Lommeboka er tom. Studentene har stemt etter hva de vil bli, framfor hva de er. Det er tid for the walk of shame hjem til hybelen på Kringsjå med nudler i skapet på felleskjøkkenet.