Disse sakene er viktigst for studentene i stortingsvalget

I en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas, har norske studenter rangert hvilke saker de er mest opptatt av frem mot stortingsvalget i 2021.

Kanskje ikke så overraskende svarer 57 prosent av studentene at de anser skole, utdanning og forskning som det viktigste saksfeltet. På andre- og tredjeplass følger miljø- og klimapolitikk og helsepolitikk.

– Det er 250.000 studenter i Norge og vi ønsker at flest mulig av disse skal stemme. Undersøkelsen gir partiene en god pekepinn på hva studenter som gruppe bryr seg om, sier Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

På spørsmål om hvilke saker som er viktigst ved neste valg innenfor høyere utdanning og forskning, svarer flest studenter at kollektivrabatt er viktig for dem. Deretter følger økt studiestøtte og økt støtte til høyere utdanning.

Les også: Katastrofemåling for regjeringen

Studentsaker opptar studentene

– Undersøkelser viser at studenter har dårligere psykisk helse. Høye utgifter i forbindelse med leiepriser og kollektivtransport bidrar til stress for mange og går utover studiene. Det går utover Norge som helhet og jeg tror vi har godt av å ta bedre vare på studentene våre.

Det sier Dina Sollie (21), lektorstudent ved Universitetet i Oslo. Universitas møter henne på Union Blindern sammen med to medstudenter som leser til offentlig politikk og administrasjon. Vetle Dalvik (30) sier seg enig og legger til:

– Enkelte har det tøft som student fordi man har en veldig presset økonomi. Spesielt i de store byene med høye leiepriser.

I motsetning til de to andre sier medstudent Simen Wårås (27) at studentrelaterte saker ikke opptar ham nevneverdig.

– Jeg tror de fleste er ganske fornøyd med høyere utdanning i Norge. For meg er arbeid det viktigste, deretter at skattene ikke skal økes, forteller han.

Valgforsker: – Ikke så rart

Johannes Bergh, valgforsker og leder av Stortingsvalgsundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning, synes ikke det er overraskende at studentenes egne interesser opptar studentene.

– Vi er alle opptatt av det som står oss nærmest. Studentene er selvsagt opptatt av sin egen økonomi. Mange har trang økonomi og jobber og studerer samtidig. Det gjør det til en aktuell sak i deres liv, sier Bergh.

Han påpeker at studentene i stor grad merker hva slags politikk som føres når det gjelder studiestøtte og kollektivrabatter.

– Politikk handler om det nære og det lokale, og det kommer kanskje til uttrykk her, sier Bergh.

NSO-leder Andreas Trohjell er heller ikke overrasket over resultatene fra undersøkelsen.

– Når kollektivrabatt og økt studiestøtte ligger på topp, så tenker jeg at det illustrerer et behov. Begge deler går på studentøkonomien og jeg tolker det som at den ikke er god nok og at studiestøtten må heves, sier han.

Trohjell legger også til at studentenes ønske om økt støtte til høyere utdanning generelt viser at studentene opplever at enkelte ting må forbedres og jobbes videre med.

– Det viser at studentene bryr seg om kvaliteten på studiene som institusjonene kan tilby.

Forandring over tid

Sist studentene ble spurt hvilke saker som opptar dem mest var i 2013. Siden den gang er det spesielt én kategori som har økt betraktelig: Miljø- og klimapolitikk.

– Det har vært en trend i norsk politikk og politikk i Europa forøvrig at klima og miljø har blitt en viktigere sak, spesielt for unge. Studenter er jo også unge, så det passer med trenden, forteller Bergh.

Han sier dette kom til uttrykk ved fjorårets lokalvalg og i Stortingsvalget 2017 ved at de unge i større grad stemte på miljøpartiene og ønsker en strengere klimapolitikk enn de eldre.

– Klima og miljø har skapt en slags generasjonskløft mellom unge og eldre. Forskjellen mellom unge og eldre velgere har blitt større de siste tiårene, sier Bergh.

De tre studentene på Union Blindern er relativt samstemte om sakene de er opptatt av ikke har endret seg i så veldig stor grad siden forrige valg. Men de har fått mer kunnskap til å begrunne meningene sine siden sist.

– Jeg har kanskje blitt mer EU-vennlig nå enn før. Jeg har nok også blitt mer positiv til byråkrati, fordi jeg har skjønt at det er en viktig del av den norske velferdsstaten, sier Wårås.

Korona påvirker prioriteringene

På tredjeplass finner man helsepolitikk med 42 prosent. Da studentene ble stilt samme spørsmål i 2013, svarte kun 23 prosent, omtrent halvparten så mange, helsepolitikk.

– Det er en sak som alltid har en viss aktualitet i norsk politikk. Helse- og velferdspolitikk går aldri av moten. Men det har nok blitt spesielt aktuelt i år på grunn av pandemien, sier Bergh.

Han påpeker at det ikke er rart at man krysser av på helsepolitikk når man ser rundt seg at det er en pågående pandemi og helsekrise.

– Da er det nesten et objektivt faktum at helsepolitikk er viktig, konkluderer Bergh.

For kollokviegruppen på Union Blindern er det ikke først og fremst helsepolitikk som har blitt aktualisert som følge av koronapandemien.

– Pandemien har tydeliggjort hvordan de med ressurser har det lettere nå enn de med mindre ressurser. I USA og Italia hvor de ikke har samme sikkerhetsnett som Norge ser man store forskjeller, sier Dalvik.

Han legger til at det har styrket hans syn på at ulikheter i samfunnet er negativt, en analyse som støttes av Sollie:

– Samfunnskriser synliggjør hvor priviligerte enkelte grupper er sammenlignet med andre, sier hun.

— Man så det for eksempel i forbindelse med munnbind, hvordan noen har råd til å kjøpe det, mens andre sliter med å få det til med et stramt budsjett.

Les også: Ønsker mer fokus på rasisme i UiOs arbeid mot diskri­mi­ne­ring