Vil stoppe britisk diskriminering
Norske studenter betaler langt mer for å studere i Storbritannia og Irland enn de fleste andre europeiske studenter. Nå skal norske myndigheter jobbe for å stoppe forskjellsbehandlingen.
– Det er et urettferdig system som går ut over norske studenter. Intensjonen med avtalen er jo at det skal være fri flyt av arbeidskraft og utdanning uten noen hindringer, men når norske studenter må betale så mye som i dag, går det stikk i strid med hele avtalen. Det er diskriminering, sier Christian Myrstad, president i ANSA, studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet.
Han mener det er urettferdig at norske studenter betaler rundt 63.500 kroner mer enn EU-borgere for et studieår på bachelornivå i Storbritannia. Masterstudenter må punge ut med enda mer. Grunnen til prisnivået er en hjemmel i EØS-avtalen som Storbritannia og Irland benytter seg av.
Vil konfrontere
– Britenes diskriminering av norske studenter i forhold til egne og studenter fra EU-landene er hjemlet i EØS-avtalen. Men britene er ikke pålagt å benytte hjemmelen, og kan derfor endre sin politikk på dette området uten at det gjøres endringer i selve EØS-avtalen, sier Benedicte Fleischer, seniorrådgiver i Utenriksdepartementet (UD).
Derfor vil norske myndigheter nå ta grep for å endre dette systemet. Tidligere i november kommenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre problematikken rundt de høye skolebetalingene i et svarbrev til utenrikskomiteens nestleder, Erna Solberg. Der kom det fram at Støre mener saken er verdt å følge opp, samtidig som han ikke kan se andre muligheter for løsning enn en endring av EØS-avtalen. I et møte mellom ANSA, representanter fra UD og Kunnskapsdepartementet mandag ble det klart at man ønsker å ta opp problemstillingen direkte med britiske myndigheter.
Lang prosess
– Akkurat når dette blir, er det vanskelig å svare på, men vi vil ta opp saken igjen med britene fortest mulig, sier Fleischer.
Fleischer legger til at dette er en sak som har vært med UD i mange år. Departementet har også på et tidligere tidspunkt konfrontert britiske myndigheter med saken uten særlig hell. Blir det slik også denne gangen, kan hjemmelen bli et tema når hele EØS-avtalen skal reforhandles. Myrstad er forbredt på en langvarig prosess, men er positiv.
– Vi føler vi er blitt godt mottatt i UD. Det er bred politisk enighet rundt saken. Vi stoler på at det blir fulgt opp, sier han, og legger til at det kan ta mange år før det blir noen endring.
