Nikoline (23) måtte hive seg på bussen hjem

Som følge av krigen i Ukraina har den norske regjeringen suspendert myndighetsdialogen med Russland. Alle avtaler mellom norske og russiske utdanningsinstitusjoner skal derfor midlertidig avsluttes. Dette har norske studenter blitt nødt til å forholde seg til.

Busset hjem fra Russland

Nikoline Vågen Willadssen (23) går master i europeisk språk ved UiO. 1. februar landet Willadssen i St. Petersburg for utveksling etter flere år med venting på grunn av pandemien.

– Før jeg reiste hadde jeg tatt ett år permisjon fra masteren fordi pandemien gjorde at vi ikke fikk dratt noe sted på utveksling.

I februar frarådet ikke UD reiser til Russland, og Willadssen sier at hun ikke hadde tenkt å reise hjem fra St. Petersburg med mindre hun måtte.

– Jeg synes det var såpass viktig og nyttig å være der.

Men etter invasjonen og påfølgende sanksjoner forsto Willadsen gradvis at ting kunne bli vanskelig. Avtaler mellom universiteter ble lagt på is, flyforbud ble innført og Visa-kortet sluttet å fungere. Hun merket også at sanksjonene kom til å prege den russiske befolkningen.

– Prisene endret seg mens du stod i butikken.

Særlig hvis du skulle kjøpe importvarer. Jeg skulle kjøpe en lighter og stod i kassen. Plutselig hadde prisen gått opp.

Før Visa-kortet slutten å fungere hadde Willadssen kjøpt en bussbillett til Helsinki og kom seg hjem.

[VG](aa) omtalte først saken til Willadssen.

Les også: “Flere tar sjansen på utveksling: På vei tilbake til normalen”

– Veldig dumt

Det er ikke første gang Willadssen reiser på utveksling til nabolandet. Hun var en av de første som reiste til Petrozavodsk som en del av bachelorgraden i russisk i 2018.

Siden den gang, er et opphold i den russiske byen blitt en obligatorisk del av bachelorgraden i russisk ved UiO. Men for dagens bachelorstudenter ser det mørkt ut for utveksling, enn så lenge.

– Hvordan tror du det kommer til å påvirke læringsutbyttet til de som ikke får reist i løpet av bachelorgraden?

– Jeg tror det er veldig, veldig, veldig dumt. Dessverre, sier Willadsen.

Hun husker godt at alle som hadde reist ut under bacheloren, var enige om at det var stor forskjell i progresjon i språklæringen for dem, sammenliknet med de som hadde blitt i Oslo.

– Vil du si konfliktsituasjonen gjør at vi trenger mer eller mindre kunnskap om og samarbeid med Russland?

– Jeg synes selvfølgelig at det bare blir viktigere og viktigere. Ikke bare for storpolitikkens skyld, men også for å kunne forstå vanlige russere som mennesker og ikke bare som en del av en stormakt, sier hun og fortsetter:

– I tillegg til at det fremdeles er viktig å studere språk for å skjønne det geopolitiske som ligger til grunn for konflikten.

Studenter fikk ikke reise

Russisk-emner ved UiO er tilknyttet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS). Da krigen i Ukraina brøt ut måtte instituttleder Christine Meklenborg Nilsen ta stilling til hvordan samarbeidet med Petrozavodsk kunne fortsette. Årets kull skulle ha reist 1. mars – under en uke etter invasjonen av Ukraina.

– Det var veldig klart at det var det vi skulle gjøre. Det var ikke noen diskusjoner rundt det, sier hun.

– Vi har to vesentlige hensyn: Det første er våre studenters sikkerhet. Det er det viktigste. Dernest har vi et ansvar for at de kan gjennomføre sine studier.

Studentene ved ILOS får fremdeles de planlagte studiepoengene, men må ta 10 av dem over Zoom med Universitetet i Petrozavodsk. Ettersom det er studentene som betaler for kursene i Petrozavodsk, har instituttet oppfordret dem til ikke å betale i tråd med regjeringens anbefalinger. Nilsen er derimot opptatt av at samarbeid med enkeltforskere skal fortsette:

– Vi følger de retningslinjene vi får fra regjeringen og har ikke noe institusjonelt samarbeid med Russland utover disse 10 studiepoengene. Det ligger innenfor handlingsrommet vi har. Samtidig mener vi det er viktigere enn noensinne med kunnskap om russisk språk og kultur. Vi ønsker heller ikke å boikotte enkeltforskere. Jeg tror det er viktig også for dem at de opprettholder kontakten med Vesten.

Les også: “– Jeg er ikke en russer, jeg er russisk”

Måtte bytte utvekslingsavtale

Marit Michelsen (22), som tar en bachelorgrad i internasjonale studier ved UiO, hadde tenkt å dra til Moskva til høsten. Hun sendte søknaden i midten av februar. Russlands aktualitet gjorde Moskva til en ekstra interessant destinasjon å utveksle til.

– Jeg bestemte med for å satse på Moskva og tenkte også at det var kjempeaktuelt med tanke på situasjonen med Ukraina. Før invasjonen gjorde det egentlig nesten at jeg bare fikk mer lyst til å reise dit.

Etter å blant annet ha forhørt seg med sin daværende underviser i russisk historie, Håvard Bækken, tenkte hun at en fullskala krig var usannsynlig; Russland hadde lite å vinne på å invadere Ukraina.

I dag forteller Bækken, som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, at det fremdeles er vanskelig å se at Russland skal komme styrket ut av krigen, men at flere i fagmiljøet ble overrasket over invasjonen.

– Både jeg og andre Russland-eksperter som gjør mer helhetlige analyser fortløpende, ble overrasket av den voldsomme eskaleringen i februar. Det viste seg at analyser basert på konkret etterretningsdata var bedre egnet til å predikere en invasjon.

Da de første meldingene om invasjonen kom, forsto Michelsen at sanksjonene kom til å gjøre oppholdet i Russland utfordrende. Derfor tok hun selv kontakt med infodesken på samfunnsvitenskapelig fakultet og spurte om å få bytte til en annen utvekslingsavtale.

På spørsmål om krigen krever kunnskap om og samarbeid med Russland er Michelsen tydelig:

– Definitivt mer. Jeg tror det er veldig viktig at man prøver å forstå Russland selv om man har aggressive holdninger mot dem akkurat nå.

Michelsen tar det ikke så tungt at hun ikke fikk reist:

– Det er andre plasser jeg har lyst til å reise. Nå skal jeg heller til Litauen og tror det blir veldig bra.

Les også: “Ukrainske, russiske og hviterussiske studenter får pengestøtte fra regjeringen”

Lagt på is

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) skriver på e-post til Universitas at alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is, enn så lenge, men det kan gjøres unntak fra hovedregelen.

«Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal fortsette videre som før. Forskere kan også fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene, det såkalte forsker-til-forsker-samarbeidet.»

Både UiO og Handelshøyskolen BI har valgt å legge utvekslingsavtaler med Russland på is.

Ifølge Oslomet har de fått beskjed om at utvekslingsavtaler kan opprettholdes dersom de «kan gjennomføre det på et lavt administrativt nivå». Derfor har Oslomet opprettholdt to avtaler og har tre russiske studenter som skal fullføre semesteret sitt i Norge. De sender derimot ikke studenter til verken Russland eller andre land hvor Utenriksdepartementet fraråder reiser.

– Samarbeid er helt nødvendig

Leder for Senter for Fredsstudier ved UiT Marcela Douglas Aranibar understreker at dette er Russland sin krig, men at mindre samarbeid mellom norske og russiske utdanningsinstitusjoner ikke er veien å gå.

– Det er komplekst. Det er jo en rekke statlige universiteter i Russland som har signert og støtter Putin og krigen, men så har man andre russiske universiteter der man har stått opp og er imot og til og med kaller det en krig. Og der det er snakk om masse oppsigelser av uønskede forelesere. Men vi har diplomati, og jeg tenker at forsknings- og utdanningssamarbeid er også et vindu for annen type diplomati og samarbeid. Folk-til-folk-samarbeid er helt nødvendig.

– Bør man skåne noen av områdene for sanksjoner?

– Dette er Putins krig. Så det å boikotte russere, akademikere og vanlige studenter er feil vei å gå. Det kan lett føre til det motsatte. Vi kan jo få flere til å støtte Putin og hans regime, fordi man ikke får inn andre perspektiver.

Les også: “Russiske studenter følger krigen fra Oslo: – Jeg kommer aldri til å flytte hjem”