Her kommer Jonas

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre ankom Studentersamfundet Chataeu Neuf i fjor, var ikke bare Storsalen fylt til randen. I betongklossen på Majorstua tøt det studenter ut av alle rom og i aulaen var det rigget opp storskjerm for dem som ikke hadde møtt opp timer i forveien for å klore til seg seteplass i salen der ministeren skulle tale om avveininger i norsk utenrikspolitikk. Et enkelt arrangement hadde ikke trukket så mange mennesker siden de mest turbulente periodene på 1970-tallet.

I dag, onsdag, vender Støre tilbake, men med annen bagasje.

– FN er noe vi alle liker å like, men som vi kanskje ikke alltid går så kritisk til verks mot som vi burde. Det får vi anledning til på onsdag, sier han.

Nok debatt?

Støre legger vekt på engasjementet for norsk utenrikspolitikk ved norske læresteder når han begrunner valget av Chateau Neuf.

– Jeg husker selv fra mine studier i Frankrike at mange av lærekreftene var i aktive jobber i departementer, administrasjon og organisasjoner, og underviste på si. De tok virkeligheten inn på lærestedene. Å legge møter til et sted som Chateau Neuf er en måte å svare på den interessen som finnes, også blir det gode debatter av det.

Kan man si at det ble gode debatter da du kom i fjor? I ettertid var det mange som hevdet at det nettopp oppsto lite kritikk og debatt...

– I fjor holdt jeg et innlegg og så ble det stilt spørsmål etterpå. Men jeg synes da at det kom kritiske spørsmål. I år vil det være lagt opp annerledes. Jeg vil innlede til debatt og andre med ulikt syn skal bidra etter meg, før salen slipper til.

Chateau Neuf har tradisjoner for å være en kritisk samfunnsinstitusjon av unge engasjerte mennesker, merket du dette da du var her i fjor?

– I utenrikspolitikken i dag er det ikke én sak som dominerer andre saker. Tidligere har det vært Vietnamkrig, EU-kamp – én sak som har stått på toppen. Nå har vi saker som er definert mye bredere. Men jeg mener at ungdomsorganisasjoner og humanitære organisasjoner er godt opplest, har sterke meninger og ikke går av veien for å være kritiske mot dem som har ansvar.

Liten opposisjon?

Utenrikspolitikk har tradisjonelt sett vært et tema som har vekket engasjement og vært gjenstand for mye opposisjon. Hvis vi ser på din rolle i dag, framstår du på mange måter som den politikeren det hefter færrest kontroverser ved. Hva tenker du om det?

– Jeg har ikke noe imot om folk setter pris på den jobben jeg gjør. Jeg er opptatt av denne jobben fra morgen til kveld, så får andre gjøre seg opp meninger om kvaliteten på den.

Men merker du det?

– Nei. Jeg har ikke noen innebygd evne til å sammenlikne kritikk av meg selv med andre statsråder og politikkområder. Og så er det jo viktig for utenrikspolitikken at den har bred forankring.

Støre understreker at flertallsregjeringen har lagt vekt på at de når de kan, skal søke brede løsninger. Og han tror dette gjenspeiler seg i at det i Norge i dag er bredere enighet om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk enn tidligere.

– Når jeg nå har ønsket å ha mer debatt, stille på universiteter og høgskoler, være tilgjengelig, da er det nettopp for å stimulere til denne debatten. Kanskje det hadde oppstått mer kritikk og debatt om vi ikke hadde gjort det.

Rollemodell

Etter møtet i fjor mente mange at Jonas Gahr Støre ankom Studentersamfunnet som en predikant ankommer sin menighet. «Messiastilstander» har også blitt et begrep på ministerens status i norsk studentkultur, og rundt omkring på Blindern henger plakater med den enkle påskriften «Hva ville Jonas gjort?»

Hva tenker du om å være en så klar rollemodell for mange studenter?

– Mange av disse begrepene kan jeg ikke forholde meg til. Men i min tid som utenriksminister har jeg lagt vekt på å bruke mye tid der unge mennesker er. Jeg tror denne tilgjengeligheten har vært viktig. Vi kommuniserer på måter som unge mennesker plukker opp, og jeg tolker dette som at det blir mottatt med interesse, altså ikke bare med enighet, men med interesse. Vi har åpnet opp dørene og ikke vært redde for å eksponere oss for debatt og har nok dermed fått et bredere engasjement.

Kunne du ønsket deg et noe hetere ordskifte omkring utenrikspolitikken?

– Det kan jo komme over natten. Det kan oppstå situasjoner, valg og avveininger som kan utløse sterkere spenninger. Men til nå har det jo vært bred enighet om hovedsporene og måten vi har gjort det på. Dette er jeg fornøyd med, men jeg har stor respekt for at det kan snu, sier han.