Studentenes mann?

Barack Obamas knappe fire måneder i Det hvite hus har ført til store endringer i amerikansk utdanningspolitikk. I statsbudsjettet for 2010 er utdanningsbevilgningene økt med 81 milliarder dollar, noe som innebærer nesten en dobling av det statlige utdanningsbudsjettet. Pengene kommer først og fremst fra økte skattesatser. Selv om hovedandelen av dette går til grunnutdanning, kaller nyhetsnettsiden Inside Higher Education budsjettet en «blockbuster» for høyere utdanning. Redaktør Scott Jaschnik mener Obama ser ut til å bli en historisk viktig utdanningspresident.

– Obama har snakket mer om høyere utdanning enn noen annen tidligere president, til tross for at han er under massivt press på grunn av finanskrisen og krigen i Irak. Han nevner spesielt ofte studenter med lav inntekt: målet er at alle amerikanere skal få tilgang til minst ett år med høyere utdanning. Intensjoner er også en viktig del av en presidents første tid, husk at han bare har sittet litt under 4 måneder, sier Jaschnik.

Omstridt reform

Den store striden står om Obamas store lånefinansieringsreform. Obama vil kutte all subsidiering til private lånefond for studenter. Pengene skal flyttes fra subsidier av bankenes studielån over til statlig kontrollerte programmer, som Pell Grant-programmet og Perkins-programmet. Dette faller ikke i god jord hos amerikanske banker. «Bankene (…) ruster seg opp til krig, og det samme gjør jeg,» uttalte Obama i forrige måned.

Ideen bak reformen er at pengene skal omfordeles, slik at studenter fra «underpriviligerte» familier lettere skal kunne studere. Jaschnik mener det er interessant at Obama ikke bare blir beskyldt for sosialisme, men også for å etterligne europeisk utdanningspolitikk.

– Obama vil endre systemet slik at du får lånene dine via universitetene i stedet for gjennom bankene. Og du slipper å betale mye av støtten tilbake. Han vil dessuten øke støtten og indeksregulere den. De fleste studentgrupper støtter denne politikken, mener Jaschnik.

Talskvinne for College Republicans, Ashley Barbera, er blant de som ikke støtter den.

– Jeg tror ikke det vil være kostnadseffektivt. Historisk har ikke det offentlige vært gode til å spare og forvalte penger. Dette vil gi studentene færre muligheter til å velge det lånet som passer for dem, sier Barbera.

Hun frykter også at endringene kan være irreversible, selv om det skulle vise seg at det nye systemet ikke fungerer slik man ønsker, og hun er bekymret for bankene og studentene som er avhengige av lånene deres. Selv om statsbudsjettet nå er vedtatt, er det fremdeles sterke lobbygrupper som jobber mot kuttene i bankenes subsidier.

Obama får også kritikk for å ikke forstå kompleksiteten i problemet med å få økonomisk vanskeligstilte til å ta høyere utdanning.

– Obama-regjeringen har en for smal tilnærming til målet om å få flere fra lavinntektsfamilier til å gå på college, og tror det kan fikses med penger og litt forskning, sier Maureen Hoyler, visepresident i Rådet for muligheter til høyere utdanning til Inside Higher Education.

I skyggen av finanskrisen

Jordan Selmansson og Eric Osterman er amerikanske utvekslingsstudenter i Norge. De har ikke merket noe til det økte fokuset på utdanning, selv om begge engasjerer seg politisk.

– Utdanning er ikke en viktig sak i USA. Du finner din egen måte, og alle tenker at det «er ikke mitt problem». Det gjør at private aktører utnytter studentene, sier Osterman, som beskriver seg selv som politisk «uavhengig».

Republikaneren Selmansson er enig, men frykter at tilgjengeliggjøring og mer stipend kan gjøre det for lett for studentene.

– Hvis studentene får en «free ride», vil de ikke være motivert til å jobbe hardt, frykter Selmansson.

Ole O. Moen, historieprofessor og nordamerikaekspert, mener også at utdanningssatsningen har kommet i skyggen av finanskrisen og Irak-krigen.

– Utdanning har fått 81 milliarder dollar i tilskudd på statsbudsjettet, er det et stort tall i amerikansk sammenheng?

– Man kan ikke se amerikansk politikk sektorvis. Det som er klart, er at både helse og utdanning er underordnet til de store økonomikrisepakkene er unnagjort. Obama konsentrerer seg primært om lån og støtte til studenter, heller ikke hos han er forskningen foreløpig hovedprioritet. Men han har ikke gått bort fra løftene sine, og med demokratisk flertall i begge kamre, er det mulighet for at den store utdanningsreformen kommer når de store økonomiske hjulene kommer i sving, mener Moen.