Slik vil rektorene ha det

Vil gravlegge «kunnskapssamfunnet»

Ole Petter Ottersen mener regjeringen har satset for lite på høyere utdanning. Han etterlyser mindre byråkrati og mer handlingsrom til utdanningsinstitusjonene.

I sin tale på Universitetsplassen 15. august sa rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, at høyere utdanning må bli en viktig sak i valgkampen. Han ønsket blant annet en diskusjon om antall lærere per student.

Men valgkampen har skuffet rektoren.

– Andre saker med kortere tidshorisont har fått mye mer oppmerksomhet. Våre saker har ikke hatt like stor interesse, sier Ottersen til Universitas.

Kritiserer regjeringens ambisjoner

Rektoren mener den rødgrønne regjeringen har hatt for lave ambisjoner innen høyere utdanning.

– Norge burde satset mye mer. Regjeringen bruker mer penger, men det meste har gått med til nye oppgaver, og til å dekke økte kostnader, sier Ottersen.

Han stiller seg også bak Norsk studentorganisasjons (NSO) krav om mer penger til studieboliger og økt studiestøtte.

– Når studenter må bruke 74 prosent av studielånet bare til å bo, er det vanskelig å se for seg at studentene skal kunne studere på heltid. Det er klart at det går ut over utdanningskvaliteten. Dette rammer både studenter og universitet, sier han.

Advarer mot utdanningsfabrikker

Mens det finnes en rekke økonomiske belønningsordninger for forskning, finnes det få ordninger som støtter oppunder utdanningskvaliteten.

Men Ottersen tror ikke økonomisk belønning er veien å gå for å styrke utdanningskvaliteten.

– Det er mange nok økonomiske belønninger i dag. Vi må passe på at vi ikke reduseres til en slags produksjonsfabrikk der alt skal belønnes med penger. Det er viktigere at vi signaliserer internt at utdanning har stor verdi.

Det blir til stadighet hevdet at Norge skal leve av kunnskap når oljen tar slutt. Ottersen mener det vil være umulig å gjøre dette uten å styrke innsatsen på høyere utdanning betraktelig.

– Kunnskapssamfunnet trekkes fram i den ene festtalen etter den andre, uten at det reflekteres over hva det betyr.

Han mener Norge, som ligger i utkanten av Europa, må gjøre seg enda mer attraktive for forskere enn andre land.

– Men vi er ikke i nærheten. Fram til vi får en skikkelig satsing, bør vi gravlegge begrepet kunnskapssamfunnet. Det er ikke egnet på trykk med dagens innsats, sier Ottersen.

Ønsker mer frihet

– Hvis du kunne gjøre én stor endring ved dagens utdanningspolitikk, hva skulle det være?

– Jeg ville sørget for at institusjonene får mye større handlingsrom til å utvikle nye og spenstige studieprogrammer, med sterkere basis i forskning. Men dagens finansieringssystem er for rigid til at vi kan få til det.

Ottersen mener det ville være mulig å få til slike programmer dersom regjeringen hadde fulgt lovnadene fra Soria Moria 2 om å øke basisbevilgningene til universitetene.

– Har regjeringen sviktet?

– Regjeringen har ikke benyttet seg godt nok av mulighetsrommet for å styrke utdanningen. I neste periode må noe gjøres med akkurat dette. Handlingsregelen bør skifte navn til mulighetsregel. Vi må se på hvor vi kan styrke vår kompetanse i framtiden. Da må vår sektor styrkes, sier Ottersen.

Frykter universitetsutsettelse

Stortingsvalget kan få konsekvenser for universitetsplanene til Kari Toverud Jensen.

Rektor Kari Toverud Jensen ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det er vanskelig å si hvordan utdanningspolitikken vil preges av en eventuelt ny regjering.

– Vi har en ambisjon om å bli et universitet, og det kan bli påvirket av hvilken regjering vi får. Høyre har sagt at det ikke vil bli godkjent noen nye universiteter før hele sektoren gjennomgås med tanke på mangfold og kvalitet, sier hun.

Hun mener det er vanskelig å si hvordan utdanningspolitikken vil endres i neste stortingsperiode.

– Ut ifra partienes programmer, er det vanskelig å se for seg hva som vil skje. Men det er ingen tvil om at det blir spennende.

Toverud Jensen støtter Stjernø-utvalgets konklusjoner om en sterkere sentralisering av den høyere utdanningen.

– Jeg synes det har vist vei for hvordan vi skal skape sterke utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Hun mener HiOA tok disse anbefalingene på alvor da de fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus.

– Det å samle vitenskapelige- og administrative ressurser vil styrke både utdanning og forskning, spesielt innen velferd og arbeidsliv, sier hun.

Rektoren mener det bør bli lettere for internasjonale forskere å få oppholdstillatelse i Norge.

– Internasjonalisering er viktig for å sikre input fra andre land og andre fagtradisjoner både når det kommer til praksis og tenkemåter. Gjennom internasjonalt samarbeid styrker vi kvaliteten, sier Toverud Jensen.

– Legg ned høyskoler

Trond Blindheim mener det er nødvendig å kutte i antall høyskoler for å styrke utdanningssektoren.

– Studentøkonomien har kommet litt i bakevja. Stadig flere studenter må jobbe ved siden av studiene, og det påvirker naturligvis studieatferden deres. Det tror jeg alle utdanningsinstitusjoner kan skrive under på, sier Trond Blindheim, rektor ved Campus Kristiania.

Han erkjenner at norske studenter tross alt har gode kår, men etterlyser en større satsing på utdanningsinstitusjonene.

– Vi bør tørre å satse på å bygge opp de store, tunge, solide utdanningsinstitusjonene, slik at de kan konkurrere i den internasjonale eliteserien, sier han.

– Hva ville du gjort annerledes om du kunne endre dagens høyere utdanningspolitikk?

– Fagmiljøene i Norge er for fragmenterte. Det er for eksempel folk som forsker og underviser i reiseliv overalt i landet. Jeg mener det hadde vært bedre om de satt på ett eller to steder, slik at studentene kan komme dit og virkelig treffe de fremste ekspertene i faget.

Blindheim mener satsingen på distriktshøyskolene har vært feilslått.

– Distriktshøyskolene ble etablert på 60-70-tallet, og det var sikkert en flott kongstanke at distriktsungdom skal slippe å reise inn til storbyene for å få seg en utdanning. Men det er vanskelig å bygge opp store og anerkjente fagmiljøer i grisgrendte strøk. Noen steder er det praktisk talt umulig.

– Hva er løsningen på problemet?

– Vi må legge ned enkelte høyskoler. Det vil være til skade for de institusjonene og bygdene som har høyskolene, men for Utdannings-Norge tror jeg det er det beste.

Han er bekymret for at vi ender opp med at altfor mange mennesker tar mastergrad.

– Mange bedrifter innen fagområdet vi utdanner for, tar bare inn kandidater med mastergrad. Men i de fleste yrker er ikke det nødvendig. Det har gått inflasjon i høyere utdanning, og vi som jobber med det er naturligvis glad for utviklingen. Men jeg tror ikke alltid at vi har rett, sier Blindheim.

Selv om Blindheim er rektor på en privatskole, ønsker han ikke at private utdanningsinstitusjoner skal kunne ta utbytte.

– Jeg synes det er en uting. Motivet for å drive en utdanningsinstitusjon må ikke være at noen skal tjene seg rike på det. For å bli best må man investere overskuddet i læringsmiljøet.

– Må det å ta ut profitt og å bygge et godt fagmiljø nødvendigvis gå på akkord med hverandre?

– Hver krone vi bruker på noe annet en læringsmiljøet og infrastrukturen, er en bortkastet krone. Alle pengene våre kommer fra staten, direkte fra departementet, eller gjennom studentene. Dette er penger som vi får for å utføre vårt samfunnsoppdrag. Og det er å utdanne, forske og formidle, sier Blindheim.