Åpner for tvangsnedleggelse

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje, vakte oppsikt da han på NHOs årskonferanse i forrige uke tok kraftig til orde for å stramme inn på antall utdanningsinstitusjoner i Norge.

Tall Universitas har samlet inn, viser at det i Norge er 99 927 innbyggere per godkjente utdanningsinstitusjon, under halvparten av det som er i de andre skandinaviske landene. I Sverige er det 240 837 innbyggere per institusjon og i Danmark er det 266 787.

At vi har mange små og spredte utdanningsinstitusjoner, fører til for små og svake fagmiljøer, mener Rydje.

– Vi må ha en overordnet nasjonal plan på hva slags profil de ulike institusjonene skal ha, sier han.

Ønsker spesialisering

Man kan utdanne seg innen økonomi og administrasjon 39 steder i Norge, mens man kan bli allmennlærer 21 steder. Rydje vil heller ha færre og mer spesialiserte utdanningstilbud.

– Utdanningssektoren har hatt mulighet til å gjøre dette selv i ti år nå, men har ikke klart det ennå. NSO mener at utdanningssektoren selv ikke evner å styre dette og at det trengs sentral, overordnet styring, sier han.

Åpner for tvangsnedleggelser

Tirsdag denne uka la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram en syvpunktsplan for hvordan regjeringen skal heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. En stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning skal etter planen komme våren 2015. Med forbehold om hva de finner ut innen den tid, åpner Isaksen for å legge ned og samle institusjoner og utdanninger.

– Det kan være at vi går mer aktivt inn og styrer strukturen. Vi kommer ikke til å styre hvilken master et universitet oppretter, men vi har mulighet til å gå inn og pålegge folk å slå seg sammen administrativt. Og vi har mulighet til å legge ned studiesteder, sier kunnskapsministeren.

Mangler kvalitetsmål

En nyoppnevnt ekspertgruppe skal gjennomgå finansieringssystemet i høyere utdanning og forskning.

– Det vil overraske meg om de rundene vi tar på finansiering og struktur tilsier at vi i dag har den helt optimale strukturen for å skape kvalitet i høyere utdanning. Vi vil nok finne det samme som man har funnet før: at vi har for mange små og fragmenterte fagmiljøer. Da har man mange steder problemer med både undervisningskvalitet og forskningskvalitet, sier Isaksen.

Ikke minst skal ekspertgrunnen finne ut hva som menes med kvalitet i høyere utdanning, påpeker Isaksen.

– Sannheten er at vi ikke har noen gode mål på det i høyere utdanning. Vi kan se på en del ting, men vi har foreløpig ikke et gjennomarbeidet og enhetlig kvalitetsbegrep, sier han.

Ifølge Isaksen er arbeidet med å definere kvalitetskriterier allerede i gang, i samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Frykter nedleggelser

Volda i Møre og Romsdal er én av de 21 stedene i Norge hvor man kan utdanne seg til å bli allmennlærer. Rektor ved Høgskulen i Volda (HiVolda), Per Halse, håper det fortsetter slik, og at NSO ikke får det som de vil.

– Jeg er åpen for at det kan kommer noen justeringer, men ikke en så radikal sentralisering som det ble lagt opp til på NHO-konferansen, sier han.

Han er enig i at kvalitet i utdanningen er det viktigste, men går ikke med på Rydjes argument om at store fagmiljøer betyr god kvalitet.

– Jeg synes det er en overdreven tro på at kvalitet og kvantitet henger sammen. Det mener jeg det er grunn til å sette store spørsmålstegn ved, sier Halse.

Tettere oppfølging

HiVolda-rektoren erkjenner at fagmiljøer kan bli for små. Samtidig mener han at små og mellomstore høgskoler har andre kvaliteter som studentene setter pris på.

– Blant annet at det er nær kontakt mellom studenter og ansatte, sier han.

Halse trekker fram at de i Volda blant annet har større gjennomstrømning av studenter på lærerutdanningen enn flere av de store lærerstedene har.

– Det kan være et signal om at det kanskje er tettere oppfølging, og at kvalitet ikke i seg selv følger store konsentrasjoner, sier rektoren.

– Viktig for distriktene

Han poengter dessuten at kvalitet ikke er det eneste som bør telle.

– Vi har dokumentert forskning på at høgskolene i distriktene er veldig viktige for distriktene. Vi rekrutterer i veldig stor grad fra egen region, og vi leverer arbeidskraft til egen region, sier Halse.

Han får støtte av Kevin Hovdahl Holmli, leder av Studentorganisasjonen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) campus Steinkjer.

– Vi er en distriktshøgskole, og har fire campuser rundt i Nord-Trøndelag. Jeg tror det kan føre til at flere tar høgskoleskoleutdanning når de kan ta det nære hjemstedet, sier han.

Også han trekker fram at færre studenter per ansatt fører til tettere oppfølging.

– Lærerne blir bedre knyttet til studentene når det er færre studenter, sier Holmli.

Holmli ser positivt på å spisse tilbudet også ved HiNT, men mener det er viktig at det blir gjort på en ryddig måte.

Ikke imot vernepleie

NSO-leder Rydje presiserer at han ikke vil velferdsutdanningene i distriktene til livs, men har brukt økonomi- og lærerutdanning som eksempler i sin argumentasjon.

– Det argumenteres med at det er viktig å utdanne sykepleiere og vernepleiere i distriktene for å sikre etterspørselen der. Men vi kritiserer ikke sånne typer utdanninger, men at de for eksempel oppretter jusstudier, sier han.