Uendret studiekvalitet

Individuelle utdanningsplaner for hver enkelt student, tettere oppfølging, mer seminarundervisning og veiledning skulle sikre studentene høyere utdanningskvalitet.

Ti år er gått siden kvalitetsreformen ble innført.

Allerede i 2010 felte professor Bernt Hagtvet sin dom over reformen:

«Universitetene ligner på pølsefabrikker». Studentene har fått «skandaløst dårlig undervisning» og «kvalitetsreformen er i virkeligheten en gjennomstrømmingsreform», uttalte Hagtvet.

Nå har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) felt sin dom. I en ny rapport slå NOKUT fast at målene for reformen ikke er oppnådd.

– På stedet hvil

– Det virker ikke som at undervisningen i høyere utdanning har utviklet seg. Den står på stedet hvil. Man har ikke fått den utviklingen i kvalitet som man har ønsket, sier Jon Haakstad, som har skrevet rapporten sammen med Katrine Nesje.

– Har kvalitetsreformen vært mislykket?

– Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn, sier Haakstad.

Utdanningskvaliteten skvises

En av grunnene til at kvalitetsløftet har uteblitt, skal være finansieringsordninger som belønner forskning framfor undervisning.

– Insentivsystemet er slik at det er forskningen som gir institusjonen midler og status, og som fremmer de ansattes karriere. Derfor er det forskningen som i stor grad driver prioriteringene i institusjonene, sier Haakstad.

Når det gjelder undervisning, mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av å ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten.

– Det kan se ut som at institusjonene er mer opptatt av å tiltrekke seg nye studenter enn å jobbe med kvaliteten i studiene. Kvaliteten i studiene er ikke noen sterk drivkraft for institusjonene, sier Haakstad.

Belønner ikke god utdanning

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er enig med Haakstad. Ifølge Aaslestad er det en kjent sak at det er få insentiver som fremmer den gode læreren, både individuelt og på institusjonsnivå.

– En rektor ser det vel som sin oppgave å løpe etter de store pengene. Og de ligger i forskningen. Det er for få insentiver som fremmer god utdanning, sier Aaslestad.

Han mener derfor at vi trenger nye ordninger som premierer god utdanning.

– Hvis vi for eksempel skal få gode sykepleiere, så er det veldig viktig at vi har gode sykepleierutdannere. Da må man bli flinkere til å premiere god utdanning. Dette kan man blant annet gjøre gjennom lokale lønnsoppgjør, der man kan fremme de gode underviserne, sier Aaslestad.

Fragmenterte bachelorprogrammer

Det er på bachelornivået at utfordringene er de største. Rapporten viser at flere av bachelorprogrammene er fragmenterte og mangler sammenheng.

– Lærerne har sine enkeltemner, men ofte mindre oversikt over programmet som helhet. Det er problematisk at mange programmer virker fragmenterte, sier rapportforfatter Haakstad.

Øyvind Berdal, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) synes dette er problematisk.

– Det må satses mer helhetlig fra institusjonens side på programnivå. Studenten må se sammenhengen mellom emnene. Slik styrker man bachelorgraden som selvstendig grad, sier Berdal.

Ingen utdanningsplan

I en tidligere NOKUT-rapport slås det fast at det ikke finnes noen samlet strategi for å forbedre utdanningskvaliteten innen høyere utdanning. Høyres stortingsrepresentant Svein Harberg har, ifølge seg selv, etterlyst en samlet plan for utdanningskvaliteten i lengre tid.

– Jeg har spurt flere ganger, gjennom flere år, om en helhetlig strategi for utdanningskvalitet. Jeg har også vært i dialog med utdanningsinstitusjoner som ønsker en slik strategi. Dette må på plass, og det er et politisk ansvar å gjøre noe med det, sier Harberg til Universitas.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er enig i at studiekvaliteten må få en høyere prioritering innen høyere utdanning. Hun er ikke sikker på om kvalitetsreformen har ført til et bedre studietilbud for studentene. Derfor skal den nå evalueres av Kunnskapsdepartementet (KD).

– KD vil gå systematisk igjennom den informasjonen og kunnskapen vi har, skaffe oss mer, og øke ambisjonsnivået for utdanningsoppdraget til universitets- og høyskolesektoren, sier Halvorsen til Universitas.

Kunnskapsministeren forteller at departementet har tatt initiativ til en årlig nasjonal studentundersøkelse som skal gi mer kunnskap om hvordan studenter vurderer høyere utdanning og utdanningskvalitet.

Første runde med undersøkelser begynner høsten 2013.