– Late studenter truer utdanningskvaliteten
Forelesere ved landets universiteter og høyskoler mener studentene arbeider for lite og derfor har seg selv å takke for dårlig kvalitet i utdanningen.
– Det er jo ufattelig gøy å studere, så jeg skjønner ikke hvorfor studentene ikke studerer mer. De har jo så mange valg, så herremin, det er jo bare å klemme i vei og studere, sier Geir Lundestad, professor II i historie ved Universitetet i Oslo (UiO).
I en fersk rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kommer det frem at nær 70 prosent av de vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høyskoler mener at studentenes arbeidsinnsats er det største hinderet for å bedre utdanningskvaliteten.
Lundestad er av dem som mener at mange studenter jobber alt for lite med studiene. Han tror studentenes manglende motivasjon bunner i at det stilles for få krav til studentene og at det i enkelte tilfeller er for lett å komme inn på universitetet.
– Studentene må simpelthen ta seg selv i nakken. De burde jo i det minste ha en normal arbeidsuke som folk flest, sier Lundestad.
Selvtilfredse professorer
NOKUT-rapportens forfatter, Jon Haakstad, har imidlertid et annet syn på saken. Han reagerer på at foreleserne ikke legger større vekt på sin egen undervisningsvirksomhet i vurderingen av hva som er viktig for studiekvaliteten.
– Undersøkelsen viser at foreleserne legger stor vekt på ytre faktorer som studentenes arbeidsinnsats og inntakskvalitet. Samtidig ser det ut som de ikke er spesifikt interessert i faglig-didaktiske aspekter ved egen undervisning.
– Dette kan tolkes som at foreleserne er tilfredse med egen innsats og kompetanse. Men det kan også være et mer generelt signal om vanskelige tider i utdanningssektoren, og om tap av innflytelse, tid og ressurser, sier Haakstad.
Haakstad oppfordrer de vitenskapelig ansatte til å fokusere mer på egen undervisningsvirksomhet.
– Dersom de vitenskapelig ansatte ønsker å gjøre situasjonen bedre, så nytter det ikke bare å rope etter endringer i de ytre forholdene, sier han.
Ønsker bedre forelesninger
Haakstad får støtte fra leder i Studentparlamentets arbeidsutvalg, Aksel Braanen Sterri. Han er ikke enig med foreleserne om at det først og fremst er studentenes arbeidsinnsats det må gjøres noe med dersom man ønsker å heve kvaliteten i utdanningen.
– Det kan godt være at studentene i en eller annen tid har vært mer engasjerte enn de er nå, men når man ser hvor stor forskjell det er på studentenes engasjement i de ulike emnene, er det åpenbart at foreleseren i mange tilfeller kan gjøre mye for å bedre utdanningskvaliteten, sier Sterri.
Problematisk emneevaluering
I forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen i 2003 ble obligatorisk studentevaluering innført som et mål på kvaliteten i høyere utdanning. Denne evalueringen har inntil nå blitt gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse.
I NOKUT-rapporten kommer det imidlertid frem at de vitenskapelig ansatte ikke ilegger studentevalueringen noen særlig betydning.
– Det er problematisk at vitenskapelig ansatte er skeptiske til slike kvalitetssikringssystemer, sier Haakestad, og får støtte fra Lundestad.
– Hvis det skal være noen vits med en evaluering, så må foreleserne ta disse på alvor. Men altfor ofte hender det at man gjennomfører en spørreundersøkelse, arkiverer den, også skjer det ingenting, sier Lundestad.
Lav svarprosent
Studentparlamentet er på sin side bekymret over den lave svarprosenten ved de elektroniske spørreskjemaene, og har i sitt handlingsprogram vedtatt å erstatte disse med såkalte fokusgrupper – en muntlig og mer direkte form for emneevaluering.
– Istedenfor spørreundersøkelser som ingen svarer på, ønsker vi at studentene skal møtes ansikt til ansikt med læreren for å diskutere kvaliteten på undervisningen, sier Sterri.
