Inkompetente forelesere får skylda

Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). Tallene taler sin klare sak: Studentene ønsker tettere og bedre oppfølging.

Leder i NSO Anne Karine Nymoen mener undersøkelsen bekrefter noe man har visst lenge.

– Tallene viser at prestisjen og ambisjonene i utdanningssektoren er knyttet til det å drive god forskning. Det er viktig, men det er også viktig å lære bort det man kan, sier Nymoen.

• Vitenskapelig ansatte er godt fornøyd med egen undervisning og mener studentene kan takke sin manglende innsats for at studietilbudet ikke er bedre.
• Norske studenter mener på sin side at foreleseres pedagogiske kompetanse er den største bremseklossen i kampen for et bedre studietilbud.

Ulik virkelighetsbeskrivelse

Studenter og forelesere ved landets universiteter og høyskoler synes dermed å være helt uenig om hva som må gjøres for å heve utdanningskvaliteten.

I oktober kunne Universitas melde at foreleserene ved landets universiteter og høyskoler mener det er studentenes egen arbeidsinnsats som er det største hinderet for å bedre kvaliteten i utdanningen. Ifølge en NOKUT-rapport var også foreleserne stort sett tilfreds med egen undervisning.

– Det er påfallende at det er såpass store ulikheter mellom hva foreleserene mener, og det studentene mener, sier Nymoen.

– Manglende forståelse

Studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg, Wenche Danielsen Åsheim kritiserer Kunnskapsdepartementet (KD) for å utvise en manglende forståelse for hva som gjør undervisningskvaliteten god.

– Når KD ønsker å satse på høyere utdanning, så øker de antall studieplasser. De har ingen forståelse for hva som gjør undervisningskvaliteten god, sier Åsheim.

Nymoen mener det er problematisk at KD ikke gir utdanningsinstitusjonene noen insentiver (gulrøtter, journ.anm) til å prioritere utdanningskvalitet.

– Det finnes ingen slike incentiver. Idag prioriterer man kvantitet og premierer institusjoner som får studentene raskt gjennom studieløpet, sier Nymoen.

– Ikke vårt ansvar

Statssekretær i KD, Kyrre Lekve, mener det studentene påpeker i undersøkelsen er relevant og viktig, men svarer at det ikke er departementets ansvar å sørge for god undervisning.

– Spørsmål knyttet til undervisningsvolum og foreleserenes pedagogiske kompetanse er først og fremst lærestedenes ansvar, sier Lekve.

– Har ikke KD et ansvar for å sørge for at utdanningsinstitusjonene prioriterer dette?

– Utdanningsinstitusjonene mener generelt at det for mange økonomiske incentiver. Jeg tror ikke sektoren ønsker flere, sier Lekve.

– Er foreleserenes pedagogiske kompetanse god nok, og undervisningsvolumet stort nok på norske universiteter og høyskoler?

– Det har jeg ikke godt nok grunnlag til å uttale meg om. Vi merker oss studentenes klare tilbakemelding, og vil skaffe oss en bedre oversikt over hvor mye undervisning og veiledning studentene får, og hvordan dette utvikler seg over tid, sier Lekve.

Ønsker penger

Studiedirektør ved Universitetet i Oslo (UiO), Monica Bakken, sier imidlertid at universitetet gjerne ser at KD gir utdanningsinstitusjonene flere insentiver for å satse på utvikling av undervisningskvaliteten. Hun gir samtidig Lekve rett i at det først og fremst er lærerstedenes ansvar å sørge for god utdanningskvalitet.

– Vi må først og fremst ha et tydeligere fokus på hvordan vi bruker de ressursene vi har idag, men kunne godt tenke oss flere incentiver for å øke utdanningskvaliteten. Penger er en viktig drivkraft.

– Hvis man går inn i statsbudsjettet og ser på hva som gis av strategiske midler til forskning versus utdanning, så er det lett å konkludere med at det er lite strategiske midler for utvikling av undervisningen, sier Bakken.

Fremragende utdanning

KD har gitt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i oppdrag å etablere en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Ordningen skal premiere god utdanningskvalitet, og skal lanseres som et pilotprosjekt for lærerutdanningen til neste år.

– Disse sentrene skal være en ressursbank, og få mulighet til å prøve ut ulike utdanningsmodeller. Dette vil gi kunnskap til å utforme undervisningen riktig, sier Lekve.

Han vil imidlertid ikke svare på hvor mye penger departementet vil bevilge til disse sentrene.

Åsheim stiller seg på sin side tvilende til at SFU-ordningen vil løse problemet knyttet til utdanningskvaliteten.

– SFU er gode tiltak, men det er tiltak på siden av det ordinære studietilbudet og kan ende opp med å få positive konsekvenser for bare den enheten det gjelder.

Åsheim etterlyser isteden en økning i basisfinansieringen som utdanningsinstitusjonene får tildelt over statsbudsjettet hvert år, som lærestedene kan disponere slik de vil.

– En økning i basisfinansieringen vil kunne gi mer midler til kursing av forelesere, og kursing av seminarledere, som man idag ikke har råd til. Her er departementets fremstilling av universitetenes handlingsrom feilslått, sier Åsheim.