– Statsråden må rydde opp

Innvandrere som kommer fra land utenfor EU og EØS får ikke muligheten til å ta opp fag de mangler for å søke seg til høyere utdanning, skrev Universitas for to uker siden. Årsaken er at Oslo kommune i sommer valgte å endre sin praksis, slik at de ikke lenger betaler for opplæringen.

Nå reagerer partileder i Venstre, Trine Skei Grande, sterkt og krever at kunnskapsminister Kristin Halvorsen rydder opp.

– Dette er ikke en fordel for elevene, og ikke for Norge som nasjon heller. Vi mister verdifull kompetanse fra mennesker med ambisjoner, sier hun.

– Må skjære igjennom

Skei Grande ble overrasket da hun leste saken i Universitas. I forkant av intervjuet har hun derfor sendt en forespørsel til Stortingets president der hun ber kunnskapsministeren om å vurdere saken.

– Vi ber statsråden om å se på regelverket slik at denne gruppen lettere får mulighet til å studere, sier Skei Grande.

Venstre-lederen mener at det er Kristin Halvorsen som må ta styringen.

– Statsråden har ansvaret for hvordan man skal tolke regelverket. Skoleetaten er kreative til å finne gode løsninger, men det har de ikke vært i denne oppgaven.

– Kreves det ikke en lovendring for å endre regelverket?

– Man har ikke endret loven tidligere, og jeg mener dette kan gjøres innenfor loven. Statsråden må rydde opp i dette. Det forventer jeg at hun gjør.

– Er Oslo kommunes praksis resultat av politisk vilje eller systemsvikt?

– Jeg tror det skyldes en systemsvikt der alle forsøker å skyve svarteper fra seg. Det oppstår et vakuum som rammer denne gruppen.

Uklart om ansvar

Ingen av partene Universitas har vært i kontakt med, tar på seg ansvaret for den nye praksisen i Oslo.

Utdanningsetaten følger kun gitte retningslinjer, hevdet seksjonssjef Roy Tollefsen overfor Universitas. Han avviste også at Utdanningsetaten var ansvarlige for bestillingen av lovavklaringen.

Heller ikke Utdanningsdirektoratet, som avklarte loven, hadde mulighet til å ta etiske vurderinger. Det mener seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Hilde Austad.

– Vilkårene i loven er ganske klare. Loven er lik for alle. Både innvandrere og andre, sier Austad.

Hun understreker imidlertid at Utdanningsdirektoratet oppfordrer fylkene om å tilby videregående opplæring til de som ikke har rett til det.

Austad mener at det trengs en lovendring for å endre dagens praksis.

Flukt fra Oslo

I motsetning til voksne innvandrere i Oslo, har den samme gruppen i Akershus fremdeles tilbudet om å ta opp fag på videregående skole. Akershus fylke endret nemlig ikke praksis da Utdanningsdirektoratet avklarte lovverket. Siden den tid har Akershus opplevd en tilstrømming av voksne innvandrere til videregående opplæring.

– Vi har opplevd et tilsig av litt flere voksne fra denne gruppen enn i fjor. Det kan bety at de som tidligere har registrert seg i Oslo, nå har registrert seg i Akershus, forteller assisterende fylkesdirektør i avdeling for videregående opplæring i Akershus, Hilde Karin Kløvfjell.

Kløvfjell forteller at man diskuterte temaet da de mottok brevet fra Utdanningsdirektoratet i vår, men at samfunnsansvaret veide tyngre enn budsjettspørsmål.

– Vi har valgt en annen praksis enn Oslo, selv om loven sier vi kan være strengere. Vi kom frem til at vi har et samfunnsmandat på dette feltet. Vi gjorde ingen økonomiske avveiinger, men lot andre perspektiver telle mer. Det er klart det koster, men den kostnaden yter vi. Vi har alltid gitt innvandrere tilbudet om fagene, og har aldri vært i nærheten av å nekte dem tilbudet.

Det ventes skriftlig svar fra kunnskapsministeren i slutten av uken.

Universitas har kontaktet skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, for kommentarer. Han ønsket ikke å la seg intervjue om denne saken.