Oppretter nesten bare billigstudier

Det viser en gjennomgang Universitas har gjort av nye studieplasser finansiert av Regjeringen siden 2007.

– Det aller dyreste er å utdanne folk til arbeidsledighet, sier administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Abelia, Paul Chaffey.

Mange av kompetansefeltene som etterspørres på arbeidsmarkedet, som ingeniør og teknologifag på høyere nivå, er blant de dyrere studieplassene. Chaffey mener for mange utdanner seg til «billigfag» som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

– Det er ubalanse mellom mengden studenter som utdanner seg i disse fagene, og etterspørselen i markedet, mener Chaffey, som understreker at han uttaler seg veldig generelt om faggruppene.

Skeivfordeling

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Tord Lien, mener KD satser på billige studieplasser fordi de er enkle å opprette, og dermed gir inntrykk av å møte den økende etterspørselen.

– Å opprette ti nye studieplasser på historie, der det allerede er 250 studenter, koster nesten ingenting sammenlignet med å sende flere studenter inn i et laboratorium, sier Lien.

Han mener resultatet er skeivfordeling.

– Det blir en selvforsterkende effekt, der KD finansierer den type studieplasser det er mest sannsynlig at studiestedene selv ville komme til å opprette. Dermed stimulerer en ikke til oppretting av studieplasser innen for eksempel teknologifag. Dette er grunnen til at vi mangler arbeidskraft, samtidig som mange ikke kommer ut i jobb som er relevant for utdanningen, fortsetter Lien. Han understreker at kritikken går på manglende styring fra KD, og ikke er et angrep mot spesifikke fagområder.

– Vi trenger humanister også. Jeg vil ikke angripe humaniora, men Tora Aasland. KD må styre opprettingen av nye studieplasser etter hva slags arbeidskraft samfunnet trenger.

Etterspørsel etter dyre studier

Venstres Trine Skei Grande påpeker at mange populære studier med høye søkertall befinner seg i kategoriene D og E, som har fått flest nye studieplasser. Likevel er hun kritisk til KDs prioriteringer.

– Vi har lenge vært kjent med at det særlig er behov for å opprette flere teknologi- og realfagsplasser, som på masternivå er dyre studier. Her bør det komme flere plasser, blant annet fordi det er stor etterspørsel etter disse utdanningene på arbeidsmarkedet, sier hun.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, mener studentenes ønsker vektlegges for sterkt.

– Vi burde definitivt gå mer over til å støtte studieplasser i forhold til hva arbeidslivet etterspør, ikke bare hva studentene etterspør. Problemet er at det ikke gjøres noen grundige undersøkelser om hva som er de reelle behovene i samfunnet fra Kunnskapsdepartementets side. Man har store kompetansebehov innen blant annet ingeniørfag og det er viktig at KD ikke utelukkende tenker på de behovene som er nå, men ser framover, sier han.

– Bestemmer selv

Kyrre Lekve, statssekretær i KD, mener departementets prioriteringer er riktige.

– De fleste som tar høyere utdanning i Norge i dag får en relevant jobb. Prioriteringene gjenspeiler behovet i samfunnet. En rapport fra 2010 spesifiserer at det vil være behov for lærerutdanninger, utdanninger innen matematikk, naturfag og teknologi, diverse helseutdanninger og økonomi-, administrasjons- og jusutdanninger, sier han.

Lekve mener staten og utdanningsinstitusjonene gjennom felles innsats holder følge med utdanningsbølgen, men understreker at KD kun har begrenset kontroll med hvilke studieplasser som opprettes.

– Rundt halvparten av nye studieplasser er finansiert av staten. I tillegg har universitetene og høyskolene gjort en kjempejobb med resten. Av de plassene KD finansierer er halvparten merket til spesielle formål, mens den andre halvparten er strategiske plasser som institusjonene selv bestemmer hvordan de vil bruke. Det har ikke KD kontroll med, sier han.