Ønsker mindre karaktererfokus

– Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet vil bedre arbeidslivets og omverdenens forståelse av hva akademiske grader innebærer, sier Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion (NSU).

Nylig ble en rapport fra Kunnskapsdepartementet (KD) sendt ut på høring. Et arbeidsutvalg har utarbeidet et forslag til et såkalt kvalifikasjonsrammeverk – en klar beskrivelse av hvilket læringsutbytte og hvilke kvalifikasjoner studenter skal ha etter endt utdanning.

– Hvis kvalifikasjonsrammeverket kan forbedre arbeidslivets inntrykk av bachelorgraden er det bra. Det er nesten en etablert oppfatning at du må ta mastergraden for å bli en verdifull arbeidstager. Dette stemmer ikke. Alle avlagte grader er fullstendige, mener Langerød.

– For lite konkret

Ifølge rapporten ønsker arbeidsutvalget at vitnemål og beskrivelser av studieprogram skal fokusere mindre på pensum, og i større grad på studiets læringsutbytte.

Langerød er enig i denne prioriteringen.

– Læringsmålene må omarbeides. Hva studentene har lært bør prioriteres framfor hva de skal lære, sier han.

Men Langerød, så vel som Signhild J. Stave Samuelsen, studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet, mener rammeverket er for diffust slik det foreligger nå. De etterspør en konkretisering av hvordan læringsutbyttet skal måles, og Samuelsen påpeker viktigheten av at KD må gå i dialog med vitenskapelig ansatte som faktisk underviser

– Hvis ikke rapporten blir mer konkret, kan den ikke brukes til mye. Da blir det et dokument for skrivebordsskuffen. Men enn så lenge har vi ikke fått entydige signaler fra KD om at en runde med konkretisering vil komme, sier Samuelsen.

Mangler internasjonal strategi

Langerød mener også at det mangler en strategi for hvordan rammeverket kan brukes internasjonalt.

– Faren er at KDs forslag bare blir nok et rammeverk å forholde seg til, sier han, og sikter til at det i forbindelse med Bologna-prosessen ble utarbeidet et sett med felles europeiske kvalitetsmål, i tillegg til at EU har utarbeidet sitt eget rammeverk i forhold til livslang læring.

– Hvis ikke rammeverkene forenes, blir de mer forvirrende enn til hjelp. Det irriterer meg at det er så mange uavhengige prosesser, sier han.

Samuelsen er på sin side skeptisk til at rammeverket skal være felles for alle studiesteder i Norge.

– Læringsutbyttet avhenger av hvilken institusjon du har studert ved. Det kan være kvalitative forskjeller på utdanningen i statsvitenskap ved NTNU og universitetene i Oslo og Bergen, og dette må tas hensyn til, sier Samuelsen.

– Like betingelser

Sverre Rustad, avdelingsdirektør i KD og leder for arbeidsutvalget, påpeker at rammeverket skal være et nasjonalt intrument.

– Det vil derfor også være like betingelser for alle landets utdanningsinstitusjoner, sier han, men understreker at KD avventer hva som vil komme ut av den pågående høringen, før de tar stilling til prosessen videre.

Rustadpåpeker at utvalget er i dialog med studentrepresentanter og Universitets- og høgskolerådet i utarbeidelsen av rammeverket. Målet er at rammeverket skal være på plass innen 2010.