Norge kommer nest dårligst ut

Ferske tall fra Nordisk statisk årbok 2007 viser at én av syv blant de mellom 20 og 40 år studerer på universitetsnivå i Norge. Norge har dermed nest lavest andel universitetsutdannede i Norden, bare Danmark ligger dårligere an. Finland troner på toppen med én av fem i universitetsutdannelse.

Tanja Hirsch er opprinnelig fra Finland, men har bodd lenge i Norge. Hun synes ikke det er overraskende at Finland inntar førsteplassen. Hennes finske slektninger legger stor vekt på utdanning, kan hun fortelle.

– I Norge er det vanlig å ta et friår, hvor man drar på folkehøyskole eller reiser. I Finland starter de fleste som regel rett på, sier hun.

Hirsch forteller også at det i Finland gjerne er mer undervisning enn det er her. Dessuten velger mange å studere mer intensivt.

– En slektning av meg tar jus nå, og har fått en ramme på syv år for å fullføre studiet, men han vil ta det på fire.

I Finland er det dessuten uvanlig å jobbe ved siden av studiene.

– Da jeg fortalte slektningene mine at jeg gjorde det, ble de overrasket, sier Hirsch.

– Skremmende

– Statistikken gjør det klart at Norge må åpne for å bruke mer ressurser, og ha en sterkere satsning på utdanning, sier leder i Norsk Studentunion, Per Anders Langerød.

Han mener tallene bekrefter at det er en myte at Norge er gode på utdanning, og krever at det må gjøres mer for å styrke utdanningsinstitusjonene.

– Kunnskapsløftet er et skritt i riktig retning, men det er ikke nok. Det er skremmende at satsningen ikke er større. Snart må vi skape en økonomi som er basert på kunnskap, og ikke på ressurser som fisk og olje, påpeker han.

Bjørn Stensaker, forskningsleder for området høyere utdanning ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning og Senter for innovasjonsforskning (NIFU STEP), mener årsakene til Finlands topplassering i statistikken er mange. At Finland generelt har hatt høy arbeidsledighet, trekker han likevel særlig fram.

– Høy arbeidsledighet fører ofte til at flere tar utdanning. De med høyere utdanning har gjerne jobb selv når arbeidsledigheten er stor. Folk uten jobb ser derfor at det er stor gevinst i å ta høyere utdanning, sier han.

Stensaker mener også at Finlands lærerutdanning kan ta en del av æren for landets førsteplass.

– I Finland er læreryrket fortsatt en høystatusjobb, og lærerne har høy kompetanse, både pedagogisk og i det de underviser i, sier han.

Finland best på realfag

Totalt sett er i overkant av en million i gang med høyere utdanning i Norden. Blant de som studerer på universitetsnivå har Finland langt flere som studerer naturvitenskap, IT eller ingeniørrelaterte emner enn de andre nordiske landene. Hele 25,9 prosent studerer innen ingeniørrelaterte emner i Finland. Tilsvarende tall for Norge er 6,6 prosent.

Norge ligger nest nederst på lista når det gjelder å ta realfagsutdannelse, med 8,4 prosent. Igjen troner Finland på toppen med en realfagsprosent på 11,4.

Stensaker mener en grunn til at Finland gjør det godt også i denne kategorien er at de klassiske naturfagene har hatt en høy status i det finske samfunnet og blir ansett for å være sentrale fag i grunnskolen.

– Finland har alltid vært flinke på realfag, og dette bidrar til at de har kommet inn i en god spiral hvor flere søker seg til fagene, sier Stensaker.

Det kan Hirsch bekrefte. Da hun dro tilbake til Finland etter å ha vært i Norge en stund, merket hun at realfagene på skolen var kommet lengre enn i Norge.

– Vi hadde ikke flere timer med realfag enn i Norge, men de var kommet lengre i pensum, sier hun.

Norge i samfunnstet

På ett felt viser likevel Norge seg å være sterke. 32,6 prosent av studentene tar en utdanning innen samfunns- og økonomifag, samt juss. Her er Norge nest best i Norden, bare Island troner over oss med sine 35, 3 prosent.

Langerød påpeker at det er bra vi er gode innen samfunnsfag, og at vi må jobbe videre mot å bli best. Likevel mener han Norge er nødt til å legge inn kraftigere intensiver og mer midler til satsning på realfag og språkfagene.

– Her har staten et hovedansvar. De må sørge for en mer effektiv rekruttering til realfagene. Det er disse utdannelsene arbeidsmarkedet trenger mest, sier han.

Det var ikke mulig å få en kommentar fra Kunnskapsdepartementet før Universitas gikk i trykken.