Én av tre tar høyere utdanning

– Disse tallene var en utrolig fin overraskelse. Det er veldig bra at det har blitt flere innvandrere som tar høyere utdanning. Vi har jobbet for at flere vietnamesere skal studere, sier Olav Tuan Quoc Nguyen, leder i Vietnamesisk studentforening i Oslo.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 33 prosent av etterkommere av innvandrere tar høyere utdanning. I Norge generelt er det 31 prosent som tar utdanning utover videregående skole. Tilsvarende tall for førstegenerasjonsinnvandrere er 18 prosent. Disse tallene har holdt seg stabile siden 2003. Forskere Universitas har vært i kontakt med har ikke tidligere tall å vise til, men fagkyndige på feltet er positivt overrasket over funnene.

Kristin Henriksen, som har vært med på å utarbeide SSB-rapporten, påpeker at det er store forskjeller blant de ulike innvandrergruppene. Rapporten viser at indere og vietnamesere er blant de høyest utdannede. Henholdsvis 53 prosent og 47 prosent tar høyere utdanning blant disse. Derimot er kun 15 prosent av tyrkiske og 17 prosent av marokkanske etterkommere under høyere utdannelse.

Frihet og oppmuntring

Nguyen, som selv er student, tror flere etterkommere tar høyere utdanning fordi de har flere valgmuligheter.

– De første innvandrerne som kom hit måtte ofte hjelpe til hjemme, slik at de ikke kunne ta høyere utdanning. Etterkommerne kjenner ikke det samme presset, og derfor står de friere til å ta utdannelse, sier han.

Prosjektleder for Minoriteter i Fokus i Akademia, Nirmala Eidsgård, tror på sin side at også innvandrerforeldrene spiller en viktig rolle.

– Særlig er det pakistanske miljøet et godt eksempel på at foreldrene oppmuntrer barna til å ta en høyere utdannelse, sier hun.

Forskningsprosjekt

Stipendiat Silje Noack Fekjær har forsket på etniske minoriteter i utdanningssystemet, og mener at foreldrenes utdanningsnivå har mest å si for om barna tar – og fullfører – en høyere utdanning.

– Har foreldrene lav utdanning, får ofte barna det også.

Fekjær påpeker at minoriteter sliter mest med å fullføre videregående skole. De som først har gjennomført videregående, tar høyere utdanning i like stor grad som majoritetsbefolkningen, forklarer hun.

Hun tror forskjellen i utdanningsnivå mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen er minkende. Fekjær har gjort undersøkelser blant befolkningen født mellom 1965 og 1984 som viser at forskjellene er minst mellom de som er født sent.

Minoriteter velger realfag

I en artikkel i Samfunnsspeilet i 2006 skriver SSB-forsker Henriksen at innvandrere tar profesjonsutdanninger og tekniske fag i høyere grad enn majoritetsbefolkningen. Få tar derimot pedagogiske utdannelser, noe hun personlig mener er bekymringsfullt. Eidsgård forklarer minoritetsungdommers valg av profesjonsutdanninger ut i fra høy status og høy inntekt.

– Disse utdanningene gir også mer anerkjennelse fra majoritetssamfunnet, sier hun.

Eidsgård tror språkutfordringen blir sett på som enklere i realfag og derfor kan være grunn til at minoritetsungdom ofte velger det i høyere utdanning.

– Det er også ofte enklere å få jobb etter endt realfagsutdanning, sier hun.

Thien Nguyen (24) tror språket er den største hindringen for mange førstegenerasjonsinnvandrere mot å ta høyere utdanning. Mange etterkommere kan ha det lettere fordi de er vokst opp i Norge.

– Jeg studerer farmasi fordi det gir gode jobbmuligheter og inntekter, sier Nguyen.

Han kom til Norge da han var i fireårsalderen og har vietnamesiske foreldre.

– Mange foreldre har erfaring med hardt fysisk arbeid og oppmuntrer barna sine til å ta høyere utdanning, så de skal slippe dette.

Han tror dette er tilfellet for mange vietnamesere.

– Broren min studerer farmasi og var et forbilde for meg for å ta høyere utdanning.