Kampen om kunnskap

«Bare fullfør utdanningen din og kom hjem i live», var det siste foreldrene til Ayoub ZeinEddin (25) sa før han dro til Ramallah for å studere informatikk.

Mellom de firkantede fakultetene på Birzeit Universitetet i Ramallah, Palestinas politiske hovedsete, vrimler det av studenter på vei til og fra forelesninger. Grønne oliventrær kan skimtes langs slettene fra universitetsplassens utsiktspunkt. Ved inngangen står det gule minibusser som tuter og kjemper om å frakte studentene til og fra campus. Midt i idyllen er det vanskelig å forestille seg universitetets voldsomme historie.

Guttene som forsvant

Bak ZeinEddin henger et stort palestinsk flagg i rødt, hvitt, svart og grønt. Ved siden av henger hvite ark med bilder av en rekke unge menn.

– De var alle studenter her, sier ZeinEddin.

Han kremter og renser stemmen. Blikket forsvinner ut i rommet idet han forteller om 19 år gamle Saji Darwish, den siste som fikk sitt ansikt på veggen.

– Det israelske militæret påstod at han hadde kastet ting på ulovlige bosettinger, og skjøt ham to ganger i hodet mens han var ute å gjetet sauene til familien, sier han.

Motstandsbevegelse

Universitetet i Birzeit er det eldste og mest politiske universitetet i Palestina. Hele femten ganger har det vært stengt under den israelske okkupasjonen. Ettersom situasjonen på Vestbredden har tilspisset seg, har også det studentpolitiske landskapet på Birzeit endret seg. Forrige semester gikk studentpartiet til Hamas av med seieren, etter åtte år med Fatah i styringen. ZeinEddin frykter det vil føre til flere mottiltak fra det israelske militæret. Han hevder at militæret har en lang historie med å arrestere studenter for å være politisk engasjerte eller for å være medlem av studentpartier som i hovedsak jobber for studentenes interesser. Arrestasjonene begrunnes med en legitim rett til å slå ned på ekstremisme.

– Enhver palestiner er terrorist inntil det motsatte er bevist, mener ZeinEddin.

Vanskeligheter på veien

For fem år siden ble han medlem av den studentstyrte grasrotkampanjen «Right to Education». Som koordinator jobber han aktivt med å spre bevissthet om hvordan utdanning vanskeliggjøres i Palestina, både til medstudenter og til det internasjonale samfunnet. Mye av bevisstgjøringen foregår på sosiale medier, og kampanjen har utviklet seg til å bli en bevegelse verden over.

Organisasjonens mål er å rette oppmerksomhet mot de vanskelige vilkårene palestinske studenter møter i studiehverdagen. Bøker, utstyr og andre fagressurser kontrolleres av det israelske militæret, og bare et begrenset utvalg slipper inn på palestinske universiteter. Det gjelder særlig for studenter på linjer som fysikk, kjemi og ingeniørfag.

– Studenter får ikke de bøkene og utstyret de trenger for å lære faget. Praksis er ekstremt viktig i ingeniørfag, sier han.

Høyt utdannede

Nye israelske bosettinger har i tillegg ført til flere kontrollposter og veisperringer for å kontrollere trafikken av palestinere på Vestbredden.

– Studenter fra Jerusalem må stå opp klokken fem om morgenen for å rekke klassen. Kapasiteten på kontrollpostene er ofte sprengt og det tar lang tid å gå igjennom en sjekk.

ZeinEddin hevder at det daglig rapporteres om palestinske studenter som har blitt utsatt for grove psykiske og fysiske overgrep fra vaktene på kontrollpostene.

– Flere har blitt skutt for å ha oppført seg truende, eller kaste stein. Slik oppførsel kan være å uttrykke sinne og frustrasjon, mener han.

Til tross for den pressede situasjonen, er palestinerne en av de høyest utdannede folkegruppene i regionen, ifølge United Nations Relief and Works Agency (UNRWA). ZeinEddin mener utdanning er den eneste måten å bevege seg fremover på. Han er overbevist om at Israel anser høyt utdannede palestinere som en trussel.

– Gjennom det politiske miljøet på universitetet skaffer studentene seg kunnskap om samfunnet, om maktforhold og om situasjonen de lever under. Det ønsker selvsagt ikke Israel, mener han.

– Umulig å ikke være politisk

Reema Asia (21) ble nylig uteksaminert med en bachelor i engelsk språk og litteratur på Birzeit. Etter åtte år i USA, bestemte familien seg for å flytte tilbake til Ramallah. Den amerikanske aksenten er fortsatt intakt, og hun snakker kjapt og engasjert om den politiske belastningen av å leve under okkupasjon.

– Du er både fysisk og psykisk utmattet, ydmyket og dehumanisert etter å ha gjennomgått alle kontrollpostene. Plutselig hører du om en lærer eller en medstudent som har blitt arrestert. Det gjør det vanskelig å konsentrere seg i skoletimene, sier hun.

Palestinske studenter ser ikke noen nærliggende og fredelig løsning mellom de to landene. Ifølge Asia har tidligere erfaringer bare ført til skuffelser og brutte løfter.

– Vi ønsker ikke å leve under en religiøs stat, men vi ønsker heller ikke å leve under okkupasjon. Vi underskrev Oslo-avtalen i 1993, men det førte ikke til annet enn at Israel strammet grepet rundt halsen vår, sier Asia.

Hun mener at det er umulig ikke å være politisk i Palestina. Å leve under okkupasjon er i følge henne, politikk i sin reneste form.

– Det snakkes om politikk ved middagsbordet, på universitetet og på jobb. Selv om Israel forsøker å avpolitisere palestinske studenter, kommer det aldri til å skje, fastslår hun.

Illevarslende studentradikalisering

Marte Heian-Engdal, nyutdannet historiker med doktorgrad i midtøstenhistorie ved Universitetet i Oslo, sier at utdanning av palestinere motarbeides på flere områder. Mye av årsaken forklares med at det i dag er det høyreorienterte partiet Likud som leder den israelske regjeringen.

– Mange på israelsk venstreside derimot, vil mene at utdannede palestinere er et gode, og ikke et onde, for Israel. Nettopp fordi man tenker at ungdom uten kunnskap og framtidsutsikter vil ha kort vei til ekstremisme og radikalisering.

Økende radikalisering og ekstremisme i studentmiljøet er en mulighet i kjølvannet av Hamas’ seier på Birzeit-universitetet. Heian-Engdal mener at det ikke vil være et overraskende utfall.

– Situasjonen blir gradvis vanskeligere for unge palestinere. At Hamas gikk av med seieren er nok et varsko. Økende radikalisering, mindre kunnskap og mindre utdanning for palestinerne vil være ille, både for det palestinske samfunnet og for Israel i det lange løp, påpeker hun.