Utdannet gjeldsslave
Amerikansk studiegjeld når stadig nye høyder. En alvorlig utdanningsboble er i ferd med å bygge seg opp, mener økonomiprofessor.
Når mange tar utdanning blir det ikke noe stor premie for de som tar utdanning, Karl Ove Moene samfunnsøkonom
I USA har prisen på utdanning nådd nye høyder, og gjennomsnittsamerikaneren skylder over 25 000 dollar i studielån. I et land der mer enn 12 millioner er arbeidsløse, sliter mange nyutdannede studenter med å betale tilbake gjelden sin, sier leder for Republicans Abroad Norway, Ken Burton.
– Obama har en loan forgiveness-plan, men det er omtrent 5,5 millioner hovedfagsstudenter, og vi trenger 12 millioner jobber. Problemet er altså ikke at for mange utdanner seg, men at Obama-regjeringen ikke har skapt nok arbeidsplasser, sier republikaneren til Universitas.
Utdanningsboble
Siden 2001 har prisen for å gå på college økt med 63 prosent. I tillegg har bankene jevnlig hevet taket på studielånet. Dette har ført til at studentene kan låne mer penger enn tidligere, men samtidig må de betale mer for utdanningen. Amerikanske studenter sliter med en samlet studiegjeld på én trillion dollar.
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Karl Ove Moene mener studievalget gjør at studenter utdanner seg til arbeidsløshet.
– Alle velger utdanning som i utgangspunktet gir høy lønn, men så blir lønnen lavere fordi alle konkurrerer om de samme jobbene. Når mange tar utdanning blir det ikke noen stor premie for de som tar utdanning, forklarer han.
Ifølge Moene øker gjelden, studieavgiftene og avkastningen på utdanning i omtrent samme takt. Dersom utdanning viser seg å gi mindre avkastning enn forventet kan vi snakke om en utdanningsboble, mener han.
– Avkastningen avhenger blant annet av at alle tror at lønnen skal øke, og siden alle tror at den øker i framtiden ansettes mange med høy utdanning nå, slik at lønnsutgiftene går opp. Boblen sprekker når avkastning på utdanning er mindre verdt enn gjelden og studiekostnadene, sier Moene.
Kvalifikasjonene studentene har tilegnet seg under studietiden, kan således bli mindre verdt enn pengene de brukte på å få dem.
Uenighet om løsning
Nesten halvparten av alle nyutdannede studenter er enten arbeidsledige, eller ansatt i yrker som ikke krever høyere utdanning. Det har ført til at stadig flere studenter ikke tjener nok til å betale tilbake lånene sine. USA risikerer derfor at en hel generasjon sitter igjen med en studiegjeld som, i følge nyhetsnettsida Truthout, må betale renter på mellom 76 og 82 cent på hver dollar de skylder.
Lederne i henholdsvis Democrats Abroad Norway og Republicans Abroad Norway beskriver situasjonen som problematisk, men de ser forskjellige løsninger på problemet.
Demokraten Lisa Cooper er enig med republikaner Ken Burton i at det må skapes flere jobber, men hun legger vekt på at det er mer enn jobber som trengs.
– Vi må gjøre det lettere for unge mennesker som ønsker å studere. Kostnadene stiger til værs. De dramatisk økende studiekostnadene gjør situasjonen enda vanskeligere for studentene, sier Cooper.
Ken Burton mener utdanningen fortsatt har høy verdi.
– Statistisk sett tjener du mer hvis du har høyere utdanning, selv under en finanskrise. Når økonomien stabiliserer seg har de med collegeutdanning også flere muligheter enn de som kun fullfører videregående. Alt i alt er det tilbud og etterspørsel som avgjør hvilke studier som lønner seg, sier han.