Høyesterett i USA ber om «fargeblindhet»

I nærmere 50 år har universiteter i smeltegryta USA kunnet kvotere inn personer med minoritetsbak- grunn, en praksis som kalles affirmative action. I sommer bestemte USAs høyesterett at dette er i strid med grunnloven. Flertallet i retten ønsker at opptak til landets eliteuniversiteter skal være «fargeblinde».

Det var organisasjonen Students For Fair Admission som tok saken til høyesterett mot de to universitetene University of North Carolina og Harvard University. Sistnevnte er rangert som et verdens beste universiteter – og et av de som er vanskeligst å komme inn på. Omtrent 3,5 prosent av de som søkte opptak til Harvard i år fikk tilbud om plass, ifølge universitetets egne tall.

Poenget med kvoteringen av minoriteter har vært å sikre et mangfoldig campus. Students For Fair Admission frykter at dette vil lede til at universitetene blir forbeholdt landets unge elite.

Hindrer mangfold

– Da denne dommen kom, ble vi selvsagt skuffet, men på ingen måte overrasket.

Joy Jiang går tredjeåret på University of North Carolina og er samtidig en av lederne av organisasjonen Affirmative Action Coalition. Organisasjonen jobber for at kvotering av minoriteter fortsatt skal være lovlig. To av medlemmene i organisasjonen slår av en prat med Universitas på video fra North Carolina.

– Dette handler ikke om juss, det handler om sammensetningen av høyesterett. Samtidig har dommen gjort oss mer motivert enn noensinne, sier Jiang.

Hun får full støtte fra Toby Posel, som er politisk rådgiver i organisasjonen.

– Personlig har jeg alltid ment at kvotering ikke har fungert optimalt, men det som er så skremmende med denne beslutningen, er menneskene bak den. De jobber for å bryte ned grunnleggende rettigheter i landet vårt, sier Posel med henvisning til store konservative bevegelser i landet.

Han mener at det samfunnet konservative krefter i USA jobber for, er dypt forstyrrende.

– Det går i mot grunnleggende prinsipper om inkludering og mangfold, sier Posel.

Politikk eller juss?

I motsetning til de fleste vestlige land har USAs høyesterett et sterkt politisk element. Retten består av ni dommere, og per i dag er seks av disse sett på som konservative, mens tre av dem ses på som liberale. Tre av de konservative ble utnevnt av tidligere president Donald Trump.

– Det vi ser nå, er at høyesterett har gått ganske radikalt til høyre. Det fører til at en lang rekke presedenser har blitt omgjort, forklarer førsteamanuensis Hilde Restad ved Oslo Nye Høyskole. Restad forsker på amerikansk politikk og har blant annet skrevet boka Det amerikanske paradokset.

Blant presedensene hun nevner, trekker hun spesielt fram omgjøringen av reglene for abort i USA.

– Dette skjer ikke fordi man har fått ny empiri, men fordi et sterkt flertall av dommerne i høyesterett har en ganske radikal tilnærming til grunnloven. 

Tilbake i North Carolina fremhever også Toby Posel at denne beslutningen ikke handler om juss, men om politikk.

– Det er ingen tvil om at dette ikke bare handler om opptak til universiteter, det handler om å kjempe for en radikal endring av det amerikanske samfunnet.

Students For Fair Admission, de som brakte saken inn for høyesterett, mener at systemet med kvotering fører til uforholdsmessig høy andel av minoriteter – på bekostning av hvite amerikanere. Posel kjøper ikke det argumentet, men er enig i premisset.

– Kvotering gir åpenbare fordeler til visse grupper i samfunnet. Forskjellen er at jeg mener det er bra å gi fordeler til minoriteter som historisk sett har blitt diskriminert.

Fargeblinde universiteter

I kjennelsen fra USAs høyesterett skriver flertallet at «en student må behandles basert på sin bakgrunn som individ, ikke sin rasemessige bakgrunn», ifølge NTB. Restad forklarer at en rekke amerikanske institusjoner historisk sett har vært veldig fordelaktige for hvite.

Målet med kvotering var å hensynta de som tidligere hadde blitt diskriminert. Hun mener at høyesterett nå oppfordrer universitetene til å være «fargeblinde».

– Hvis man slutter å diskriminere basert på rase, så er det veldig bra. Men problemet da er at man fryser fast situasjonen slik den var fra før av. I praksis ender fargeblindhet opp som diskriminering likevel, sier Restad.

De to universitetene som var en del av saken i høyesterett, er blant de beste i USA. Restad forklarer at å komme inn på disse institusjonene uansett ikke er realistisk for fattige minoriteter – med eller uten affirmative action.

– Det har vært noe av kritikken fra den amerikanske venstresiden. Kvotering har kanskje hjulpet minoritetsstudenter fra middel- og overklassen, men de fattige har falt fra før man kommer så langt.

– Fattige, svarte amerikanere har aldri vært særlig opptatt av om det finnes kvotering eller ikke, for det har aldri vært relevant for dem, sier Restad.

Kampen fortsetter

Ved University of North Carolina forteller Jiang og Posel at de er motivert for å fortsette å kjempe for et mangfoldig campus.

– Det er krefter i dette landet som går etter stemmeretten til enkelte grupper, de går etter hva man kan si og ikke kan si i et klasserom, sier Posel.

– Hvordan tror du at denne høyesterettsdommen vil påvirke deres campus?

– Jeg tror det er vanskelig å si på nåværende tidspunkt, fordi man fortsatt ikke vet hvilken effekt det vil få, sier Posel og legger til:

– Men det som er helt sikkert er at vi skal fortsette å holde universitetsledelsen ansvarlig, og kjempe for de tingene som er viktige for oss.

Førsteamanuensis Restad mener at man i USA alltid har sett på seg selv som et samfunn med muligheter for alle – men at de aldri har klart å forene idé og praksis.

– USA tror at de er et meritokrati med høy sosial mobilitet, men det er det ikke, sier Restad.

Hun sier at både høyre- og venstresiden er enige om at utdanning er nøkkelen til suksess, og at alle skal ha tilgang til utdanning. Det man ikke er enige om, er hvordan man skal få til det.

Restad har selv studert mange år på andre siden av dammen og mener det er en idé om at campusene skal være et slags mikro-kosmos av hele samfunnet, men at dette ikke stemmer.

– Først og fremst er de som går på universitet ofte mye rikere enn gjennomsnittet. Det er de privilegerte som kommer inn, og det gjelder også minoriteter.

I arbeidet med denne artikkelen har Universitas forsøkt å komme i kontakt med flere konservative studentgrupper, uten å få svar på henvendelsene.