Bombehunder og SMS-varsler på campus

– Jeg har lagt merke til en betydelig økning i sikkerheten på campus. Til årets oppstartsseremoni har Bostonpolitiet satt inn bombehunder, samt innført sjekk av bager og poser for å prøve å hindre at noen tar med våpen eller bomber med inn på seremonien, sier Katherine Smith til Universitas.

Hun er student ved Boston University, som har campus like ved der maraton-bombene gikk av 15. april i år. Hun har notert seg en stor økning av sikkerhetstiltak på skolen, og kan fortelle at universitetet har begynt å sende ut en rekke meldinger til studentene for å advare om uønskede hendelser på campus.

– Jeg har nylig fått minst tre varsler om «mistenkelige pakker», sier hun.

Godtar sikkerhetstiltakene

– En krise kan skje på campus uten forvarsel, sa USAs sikkerhetsminister Janet Napolitano tidlig i april i år.

Om lag to uker senere gikk det av to bomber under Boston Marathon. Bombene drepte tre og skadet 264 personer. Kort tid etter ble en politimann skutt og drept på universitetsområdet til Massachusetts Institute of Technology.

Etter terrorangrepet har den amerikanske regjeringen stilt krav om strengere kontroll med de internasjonale studentene som kommer inn i landet. Enkelte politikere har tatt til orde for å suspendere visumet til studenter fra land og regioner som blir vurdert som «høyrisiko» for landets sikkerhet, skriver The Chronicle of Higher Education.

Lokale og nasjonale universiteter og høyskoler har også økt sikkerheten: Bevæpning av vakter, flere overvåkningskameraer og installering av nødknapper er bare noen av sikkerhetstiltakene amerikanske skoler har satt i gang.

– Situasjoner som Boston-bombingen får stor oppmerksomhet. Politikerne kan og må spille på det. Det er de irrasjonelle prosessene i oss som godtar sikkerhetstiltakene, og skaper en situasjon der sikkerheten aldri kan bli bra nok, forteller Helge Lurås, ekspert på sikkerhetspolitikk og leder i Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).

Han tror den amerikanske staten spiller på frykt for å få borgerne til å godta sikkerhetstiltakene.

– Mye tyder på at tiltakene etter Boston-bombene ikke bare er midlertidige. Det er flere krefter i USA, deriblant økonomiske, som mener at det bør bli mer og mer kontroll og overvåkning, og de vil finne argumenter for at dette skal fortsette, sier Lurås.

– Går kontrolltiltakene utover studentene?

– Folk stoler gjerne blindt på myndighetene, og tenker at sikkerhetstiltakene gjenspeiler at det er en reell trussel og at det er en god grunn til at de blir kontrollert. Det får dem til å spørre seg om de kan stole på sine medstudenter, sier SISA-lederen.

Vil fjerne våpenrestriksjoner

De siste årenes terrorangrep og massedrap i USA, ikke minst på skoler, har ført til et stadig større påtrykk fra de som ønsker å tillate våpen på campus. På denne måten kan studentene beskytte seg, i tilfelle det skjer noe lignende som massakrene på Virginia Tech i 2007 eller Columbine High School i 1999, argumenterer våpen-lobbyister.

Enkelte stater i USA foreslår nå lovgivning som vil tvinge offentlige universiteter og høyskoler til å fjerne forbudet mot skytevåpen på studiestedene sine.

Staten Texas har nylig introdusert Campus Personal Protection Act, som eksplisitt tillater studenter å kunne bære et skjult håndvåpen på campus.

Senator i Texas, Brian Birdwell, forklarte i en pressemelding at loven handler om noe mer enn bare å kunne bære skytevåpen. «Det handler om å gi borgerne sine gudgitte, konstitusjonelle rettigheter», sier han.

– Ikke rasjonelt

Lurås mener amerikanerne ikke klarer å håndtere krisesituasjoner rasjonelt.

– USA har ikke respondert rasjonelt på terrorangrepene 11. september eller i den påfølgende krigen mot terror. Lite tyder på at tiltakene etter Boston-bombene er rasjonelle de heller, sier Lurås.

Han mener USA heller bør rette fokuset på andre problemer.

– Statistisk er det liten risiko for å rammes av terrorangrep eller massedrap på skoler i USA. Det settes inn enorme mengder ressurser på sikkerhetstiltak når det egentlig er andre ting folk bør passe seg for. Det er vel litt typisk amerikansk og vestlig å tenke at ethvert problem har en løsning bare man setter inn nok ressurser, sier han.