Studentprotester har spredt seg til Norge:

– Universitetet har et ansvar

På Blindern har over 30 studenter samlet seg for å presse universitetet til akademisk boikott. De sover og bor på campus til kravene deres blir møtt. UiO-rektor frykter derimot politisering av akademia.

Publisert

Dette krever aksjonistene:

  1. Kutte alt institusjonelt samarbeid med israelske høyere utdanningsinstitusjoner, formelt forskningssamarbeid og utvekslingsavtaler.

  2. Suspendere alle formelle bånd med israelske selskaper, som har forbindelser med det israelske militæret eller i de palestinske okkuperte områdene.

  3. Gi ressurser til å bygge opp relasjoner med palestinske høyere utdanningsinstitusjoner som har blitt ødelagt av den israelske staten.

  4. Tilby stipender til palestinske studenter og stipend til fakultetets medlemmer som har mistet sine universiteter og levebrød. Samt støtte online tilgang for ansatte og studenter ved palestinske universiteter.

Fra USA, Tyskland, og Frankrike via Irland og Australia til Norge. Gaza-protester ledet an av studenter har blitt en internasjonal bevegelse. På vei ned trappen fra Villa Eika på Blindern, kommer en av koordinatorene for aksjonen ved Universitetet i Oslo (UiO), Helena Natvig Safi (21). Hun studerer Midtøstenstudier med arabisk på Blindern og er norsk-palestiner, med familie i Gaza. Hun mener en akademisk boikott av Israel er det eneste riktige UiO kan gjøre. 

– En akademisk boikott vil treffe Israel der det skal treffe. Akademia og akademiske institusjoner i Israel spiller en nøkkelrolle for okkupasjonen, hevder Safi.

– Hva er de ønskede konsekvensene av en akademisk boikott?

– En av de viktigste konsekvensene er at det bidrar å vise at okkupasjon og folkemord ikke er normalt, forklarer hun, og legger til: 

– Å fortsette avtalene med universitetene gir et signal om at vi godtar og aksepterer det som skjer. 

Jo flere vi er, jo større makt har vi

Helena Natvig Safi (21), aksjonist og student

Studentene har møtt opp på teltkasjonen i solidaritet med studentene i andre land, særlig i USA, hvor de har fått harde sanksjoner for å demonstrere for akademisk boikott av Israel. 

– Kan ikke en akademisk boikott bidra til å svekke den akademiske friheten til studenter i Israel?

– Dette er et argument mange som er i mot akademisk boikott bruker, forklarer Safi, som selv mener det ikke holder mål. 

Hun mener det er staten Israel som i så fall svekker den akademiske friheten. Hun trekker frem eksempler på akademikere som har blitt fengslet i Israel for å kritisere det som foregår i Gaza. 

– Det finnes ikke akademisk frihet i Israel, understreker hun.

Safi undrer seg også over hvem som tar palestiners akademiske frihet i forsvar:

– De har fått den frastjålet. Du har ikke akademisk frihet når du er død.

Tro på endring

Siden angrepet 7.oktober og den påfølgende krigen på Gaza, har Safi til tider følt seg maktesløs, men hun har stor tro på at aksjonen kan skape endring. Hun trekker frem hvordan universiteter i hele Norge har samlet til en internasjonal bevegelse. 

– Jo flere vi er, jo større makt har vi. 

Safi viser Universitas rundt på teltplassen. Blant teltene er det en rekke bannere: «Norge profiterer på okkupasjon og folkemord» «End UiOs compicity in genocide» «I hate a neutral bitch» er blant budskapene. Et av teltene er fylt opp med mat som de har fått fra firmaer, studenter og enkeltpersoner.

– Det er sikkert 200-300, som har vært innom. Støtten har vært påfallende. 

Tett i telt: Safi står omgitt av 24 telt. Her sover hun og omlag 30 andre studenter i troen på at de bidrar til å gjøre forskjell.

UiO er ikke det eneste universitetet i Norge hvor studentene har bestemt seg for å aksjonere. Også Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og flere følger etter, forteller Safi.

Unge Venstre er mot

Ikke alle er enige med aksjonistene. En av dem er Omar Svendsen-Yagci (19). Han er 2. nestleder i Unge Venstre og studerer statsvitenskap ved UiO, og mener en akademisk boikott vil virke mot sin hensikt. 

– Det kan øke spenningsforholdet og oppslutningen til Netanyahu, sier Svendsen-Yagci. 

Dette forklarer han med at det kan gjøre at akademikere, som han mener tradisjonelt sett har vært kritiske til Netanyahu, mister tillit til omverden og i større grad støtter de interne beslutningene. Han mener at en akademisk boikott er et angrep på den akademiske friheten, som vil rokke med de grunnleggende rettighetene i akademia og demokratiet. Han mener at det i krisetider er desto viktigere å bygge opp under disse verdiene.

Likevel deler Svendsen-Yagci intensjonen til teltaksjonistene: 

Skal vi på den ene siden føre moralsk demonstrasjonspolitikk, eller skal vi prøve å samarbeide og bidra til fredelige samtaler?

Hilde Henriksen Waage, seniorforsker ved Institutt for fredsforsking (Prio)

– Norge må gjøre mer, men en akademisk boikott er et feil virkemiddel, som kan gjøre vondt verre. 

Et stort dilemma

Hilde Henriksen Waage, er en av forskerne som hadde kjent konsekvensene av en akademisk boikott. Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforsking (Prio). Waage er prinsipielt i mot en akademisk boikott. 

– Min jobb er å forske på konflikten og hva som kan gjøres for å finne en fredelig løsning. For å kunne utføre jobben er jeg avhengig av å kunne samarbeide med Israelske forskere og institusjoner, forklarer hun. 

– Kan akademisk boikott ha en effekt på grunn av de tette båndene mellom akademia og det IDF?

– Det stemmer at akademia og forsvaret har tette bånd, men problemet er at den israelske staten og forsvaret er overalt, det er ikke mulig å bryte disse båndene, forklarer Waage.

Hun mener vi står ovenfor et stort dilemma. 

– Skal vi på den ene siden føre moralsk demonstrasjonspolitikk, eller skal vi prøve og samarbeide og bidra til fredelige samtaler, spør professoren. 

I dialog: Stølen møtte studentene på teltplassen. Han synes den fredelige demonstrasjonen er et symbol på et sunt demokrati.

Politisering av akademia

Universitas møter UiO rektor Svein Stølen mens han sitter og snakker med studentene som deltar i teltaksjonen. De sitter i en ring og diskuterer en eventuell akademisk boikott. Studentene stiller spørsmål og Stølen svarer. På spørsmål fra Universitas om hva han tenker om akademisk boikott svarer han følgende: 

– Våre etiske retningslinjer anbefaler at man ikke bruker akademisk boikott som virkemiddel.

Han begrunner dette med den akademiske friheten til hver enkelt forsker. Videre forteller han at det legges mye press på UiO som institusjon for å boikotte land eller organisasjoner basert på ulike aktualiteter, som for eksempel klima- eller kjønnspolitikk.

– Det er en politisering av akademia som bekymrer meg. Derfor mener jeg at den akademiske friheten skal komme først i rekka, slik at forskere kan stille de spørsmålene de ønsker og samarbeide med dem de ønsker. 

– Et av argumentene du bruker mot akademisk boikott er at universitetet skal holde seg apolitisk. Dette har også vært argumentene brukt mot å henge opp palestinske flagg og å markere den internasjonale dagen for solidaritet til det palestinske folk, men dere hang likevel opp Ukrainske flagg i 2022?

– Det handler nok om at Ukraina traff oss spesielt, fordi det var et naboland som gikk til angrep på et annet. Det var en generell samforståelse om at det var en ensidig fullskala innovasjon. Andre konflikter er kanskje mer komplekse. 

– Blir så lenge vi må

Aksjonistene på Blindern har fått tillatelse til å være der frem til 14. mai. Samme dag skal universitetsstyret til UiO avgjøre om de gjennomfører en akademisk boikott eller ikke. I tillegg skal de vurdere å endre egen innkjøpspolitikk overfor Israel. Safi forteller at hun, og de andre aksjonistene, har tenkt til å bli der så lenge det trengs. 

– Universitetet har faktisk et ansvar for å stå opp for det som er rett og å beskytte andres akademiske frihet, avslutter Safi.

Powered by Labrador CMS