Velger bort undervisningen

– Det er frustrerende å vite at noen av verdens beste forskere innenfor vårt fagfelt er så nære, uten at vi får dra noen nytte av deres kunnskap, sier Marthe Dokka Blybakken, student ved bachelorprogrammet i europastudier.

Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV) har forskningssenteret ARENA, et av verdens ledende sentre innen europaforskning, de tre siste årene delt adresse med studentene ved studieprogrammet, uten at studentene har sett mye til forskerne. Selv om fakultetet spytter inn fem millioner kroner årlig i forskningssenteret, har forskerne ingen undervisningsforpliktelser overfor fakultetet. Studentene ved bachelorprogrammet i europastudier er skuffet.

– Det er innlysende at det ville vært positivt å dra inn mer forskning i undervisningen, og det er synd at de viser så liten interesse for oss, når vi er genuint opptatt av det de holder på med, sier Blybakken.

Europastudier-student Marthe Turnes Brøndbo føler seg oversett.

– Nå oppleves det som om de ikke vil ha noe med oss å gjøre. Det hadde vært fint å få til et samarbeid rundt veiledning av bacheloroppgaver og lignende. Det virker nesten som om de er redde for å ende opp med undervisningsplikt, sier Brøndbo.

Et pengespørsmål

Stian Østland, studie- og forskningsansvarlig ved Studentparlamentet, mener dette er nok et eksempel på at studentene nedprioriteres.

– Det finnes overhodet ingen prestisje i å undervise. Bare begrepene undervisningsplikt og forskningsfri understreker jo dette. Å få de ledende forskerne involvert i undervisningen ville være svært motiverende for studentene. På samme måte som man lar langrennsutøvere trene med de beste innenfor sin sport, burde også studentene få kontakt med de beste innenfor sitt fagområde.

Direktør ved ARENA, Ragnar Lie, forteller at dette er et prioriteringsspørsmål.

– Jeg skjønner godt at det kan oppleves frustrerende for studentene. Denne diskusjonen har vi hatt med SV-fakultetet tidligere og sammen ble vi enige om at det er viktigere at vi fokuserer på å bli gode på forskning. Skulle mer undervisning blitt en realitet, kreves det først og fremst et mye større budsjett fra UiO og en annen organisering av senteret, sier Lie.

Ifølge ham er senteret avhengig av å tjene inn 70 prosent av sine midler selv, noe som medfører at tiden må prioriteres til å skaffe prosjekter, framfor å undervise studenter.

Svein-Erik Grøndahl, seniorrådgiver for forskning ved SV-fakultetet, forteller at det ikke er noen planer om å endre dagens ordning.

– I disse økonomiske nedgangstidene har jeg vanskelig for å se at det skulle bli aktuelt å endre rutiner som fram til nå har fungert fint. Jeg er enig i at det hadde vært positivt å dra mer nytte av forskerne som sitter der, hvis dette kunne latt seg gjøre uten at det gikk utover forskningen de allerede gjør så bra.

– Diffuse forpliktelser

I forbindelse med sitt 10-årsjubileum setter senteret InterMedia, tilknyttet Det utdanningsvitenskapelige fakultet, nå i gang en utredning for vurdere muligheter for å utvide undervisningsaktivitetene ved senteret.

– I vedtektene fra UiO står det ganske diffust at «Utdanningen i senteret skal i hovedsak drives på ph.d.-nivå, men InterMedia kan delta i undervisning på lavere nivå innen felter som ligger nær senterets forskning». Å undervise er for oss et hovedmål ved siden av forskning og formidling. Derfor har vi tatt saken i egne hender, sier Lars Lomell, kontorsjef ved senteret.

InterMedia mottar årlig 12 millioner kroner i grunnbevilgning fra Universitetet i Oslo (UiO), 70 prosent av budsjettet deres.

Et tredje senter Universitas har vært i kontakt med, Center for Cancer Biomedicine, tilknyttet Det medisinske fakultet, mottar årlig 1 million kroner fra UiO, rundt to prosent av deres totale budsjett. Heller ikke der har noen av de 100 ansatte, med unntak av professorer ansatt av UiO, undervisningsplikt.

Ved det internasjonalt anerkjente universitetet London School of Economics and Political Science (LSE) får Universitas vite at det legges stor vekt på å inkludere toppforskere i undervisningen, på alle nivåer.

– Vi mener det er viktig for studentene å få personlig kontakt med de fremste forskerne, samtidig som det spesielt for ph.d.-studenter gir verdifull erfaring å observere forskere i undervisningssammenheng. I år har vi satt av 2 millioner pund for å forbedre undervisningen ved universitetet, sier doktor Ruth Kattumuri, avdelingsdirektør ved LSE.

UiO har ikke oversikt

Forskningsdirektør Terje Mørland forteller at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange forskningssentre som er tilknyttet universitetet.

– «Forskningssenter» er ikke noe entydig begrep. UiO har flere typer sentre og satsninger, og det er ingen klar grenseoppgang mellom hva som er et senter, en ordinær forskergruppe eller et forskningsprosjekt. Derfor eksisterer heller ingen tall over hvor mye UiO årlig bevilger til forskningssentrene, sier Mørland.

I slutten av mai skrev Universitas at UiO ikke har oversikt over om vitenskapelig ansatte som er pålagt å undervise 45 prosent av arbeidstiden, faktisk gjør det.