Trenger flere lik

Antallet obduksjoner ved norske sykehus har gått drastisk ned de senere årene. Tidligere hadde Ullevål universitetssykehus omtrent verdens høyeste andel av obduksjoner. På 80-tallet ble det utført rundt 1400 obduksjoner i året ved Ullevål, mens tallet nå er nede i nærmere 300.

I et brev til de regionale helseforetakene slår Universitets- og høgskolerådet (UHR) fast at den drastiske nedgangen medfører at «grunnlaget for undervisning og forskning blir mangelfullt», og at kvaliteten på framtidens helsepersonell blir dårligere.

Også studieleder ved patologisk anatomisk avdeling ved universitetet, Jan Mæhlen, er bekymret for utviklingen.

– Det er mange gode grunner til at obduksjoner er viktige, forklarer han.

– For det første er det viktig for undervisning av studentene, etterutdanning for leger og kirurger, i tilegg til at obduksjoner trengs for å forklare dødsårsaker og få oversikt over hva folk dør av, sier Mæhlen.

Obduksjon øker kreftdiagnostisering

Mæhlen får støtte fra Magne Stendal, sykehusprest ved Ullevål sykehus. Han har skrevet en doktorgradsavhandling om organdonasjon og obduksjoner, og er bekymret for at studentene ikke skal lære viktigheten av obduksjoner.

– Studentene kommer inn i en kultur hvor antakelser blir sett på som sikker kunnskap. Man baserer seg på diagnostiske antakelser, og står dermed tilbake uten en ordentlig kvalitetssikring av pasientbehandlingen, sier Stendal.

Han mener obduksjon gir medisinsk innsikt som ikke kan oppnås på andre måter.

– Man har ikke noen sikker viten om hvorfor folk dør i dette landet, det er kun basert på klinisk diagnostisering, og det er bekymringsfullt etter mitt skjønn. En bryr seg ikke om å skaffe seg sikker viten om dødsårsakene, og har ikke den revisjon som ville vært naturlig i en hver økonomisk sammenheng. Men dette handler om liv og død, og hva, kan man spørre, er viktigere? sier Stendal.

Mæhlen forteller at det er vanskelig å avgjøre dødsårsaker for de aller eldste pasientene, da de ofte kan ha mange sykdommer samtidig, samt være demente og dermed ha vanskelig for å forklare hvordan de kjenner.

– Undersøkelser fra USA viser at antallet krefttilfeller øker med rundt 40 prosent om det gjøres systematiske obduksjoner blant de aller eldste, forteller Mæhlen.

Stendal er enig:

– Bare den døde kroppen gir det endelige svaret.

Må ha samtykke

I 2004 ble det foretatt en endring i forskrift om obduksjoner som innebar en innskjerping av informasjonsplikten til pårørende. I brevet fra UHR står det at dagens sykehusrutiner krever at «pårørende skal ha gitt eksplisitt tillatelse til bruk av materiale til undervisning», noe som ifølge rådet er vanskelig ettersom pårørende ofte befinner seg i en tilstand av sorg og sjokk.

Mæhlen mener det er mange negative sider ved dette, og lurer på om Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tenkte på det da de innførte restriksjonen. Han får støtte av dekan på medisinsk fakultet, Finn Wisløff.

– At man nå må snakke med de pårørende for samtykke kan være vanskelig, men jeg tviler på at vi får snudd vedtaket. Det hadde vært det beste, men jeg tviler på at det lar seg gjøre med den offentligheten vi har i dag, det blir på en måte å gå tilbake, sier Wisløff.

Helse- og omsorgsdepartementet understreker at endringen i 2004 var en presisering av pårørendes rettigheter, men ikke en direkte endring.

– Det er fortsatt en reservasjonsrett, og innebærer ikke krav om aktivt samtykke, sier Anne Sofie von Düring, seniorrådgiver i HOD.

– Ond sirkel

Problemet er imidlertid sykehusenes tolkning av forskriften, ifølge UHR. Tor Rynning Torp, seniorrådgiver i universitets- og høgskolerådet, skrev i fjor en rapport om forskriftens konsekvenser for utdanning og forskning. Også han er bekymret over studenters manglende tilgang til døde kropper:

– Det er klart det byr på problemer, sier Torp, og forklarer at det får konsekvenser for både undervisningen og forskningen, som kan oppleve en nedgang i kvaliteten.

Torp framhever at det er viktig å få muligheten til å studere ekte biologisk materiale framfor modeller. I brevet UHR har sendt heter det at «materiale fra obduksjoner gir en helt annen og virkelighetsnær forståelse for senere praksis».

Problemet er imidlertid ikke enestående for Norge.

– Nedgangen i obduksjoner er en trend på verdensbasis, særlig der lignende restriksjoner er innført. Det blir også lett en ond sirkel, færre obduksjoner fører til færre obduksjoner, sier Torp.

Nå håper UHR at sykehusene forbedrer sine rutiner, og gjennomgår sin tolkning av forskriften, slik at framtidens studenter får bedre tilgang til studiematerialet.