Taus om fengselsstudenter

I november i fjor kunne Universitas melde om svært vanskelige studievilkår for innsatte som vil ta høyere utdanning i norske fengsler. Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland, sa den gang at hun ville avvente en ny rapport om studier i fengsel før man satte i gang nye tiltak.

Nå er rapporten klar, og 14. januar oversendte fylkesmannen i Hordaland, som har ansvaret for fangers utdanning i Norge, et brev til Kunnskapsdepartementet (KD). Der etterlyses blant annet øremerkede midler for å tilrettelegge for høyere utdanning i norske fengsler.

Fylkesmannen har enda ikke mottatt noe svar fra KD, til tross for lovpålagt svarfrist på tre uker. Departementet vil heller ikke kommentere saken overfor Universitas.

Utdanningspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet (FrP), Anders Amundsen, mener departementet ikke tar problemstillingen på alvor.

– Dette er forferdelig arrogant av KD. Utdanning er et viktig premiss for rehabilitering i fengslene. FrP er tilhenger av øremerking av midler, og høyere utdanning i fengsel er et område som kan dra nytte av dette, sier Anundsen, som samtidig etterlyser en debatt om Lånekassens praksis på området.

Begrensede handlingsrammer

Fraværende internettilgang, manglende støtte fra Lånekassen og NAV og kvalitetsreformens økte krav om obligatorisk oppmøte er blant tingene som stikker kjepper i hjulene for de innsatte.

I rapporten «Fange og student» påpekes det at høyere utdanning i fengsel blir rammet av tilfeldig og vilkårlig praksis, fordi fanger ikke har rettighetsfestet mulighet til høyere utdanning. Rapporten som statsråden ventet på er laget av førsteamanuensis ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Jane Dullum, og Nina Lindbo Hansen ved Grønland voksenopplæring (GVO). Forfatterne er klare i sin tale, og understreker at det er behov for øremerkede midler. Hvor midlene kommer fra, er imidlertid uvesentlig.

– Dette kunne godt ha vært et spleiselag mellom KD og Justisdepartementet. Det viktigste er at vi gir folk en mulighet til å klare seg både under og etter soning, og satsning på høyere utdanning er i den forstand god samfunnsøkonomi, sier Lindbo Hansen.

Pilotprosjekt

I rapporten foreligger det også et konkret forslag til et pilotprosjekt i Oslo Fengsel. Forslaget går ut på at studieveileder Hansen i GVO skal samarbeide med tidligere innsatte i et studentoppfølgningsprosjekt. I tillegg til at de innsatte vil få nyttig veiledning fra noen som har vært i samme situasjon som dem, vil prosjektet gi de tidligere innsatte verdifull arbeidserfaring.

«Ole» har nylig sonet ferdig en dom i Oslo Fengsel, og er en av to tidligere innsatte som er tenkt til å delta i det han håper blir en varig løsning i norske fengsler.

– Kombinasjonen fange og student er problematisk, men jeg håper å kunne vise dem at det går an, sier han.

– Jeg vet hvordan det er å slåss mot fengselssystemet, og jeg tror at mine erfaringer kan være til nytte for andre. Myndighetene kommer med mange store ord, men det gjenstår å se om det er penger og vilje til å støtte opp under. Det er dessverre ikke nok med en ildsjel som Nina (Lindbo Hansen, journ. anm.).

Lindbo Hansen tviler på at bevilgningene sitter løst.

– Her er det i praksis opp til KD å bestemme om dette er noe man vil satse på.