Studenter ansetter professorer
Medisinstudenter ved Universitetet i Oslo har fått nok av dårlige undervisere. For første gang skal de bli med og bestemme hvem som ansettes ved fakultetet.
Medisin- og ernæringsstudenter har fått nok av lærere som senker engasjementet til et bunnivå.
Det er kjempefrustrerende når undervisere har mangler.
Leder av studentutvalget Johan Yuan Wang
– Det er kjempefrustrerende når undervisere har mangler. Tidligere har man antageligvis ansatt forelesere ene og alene på bakgrunn av deres styrke som forskere, men en god forsker er ikke nødvendigvis godt egnet til å undervise, sier leder av studentutvalget ved Det medisinske fakultet Johan Yuan Wang.
Et nytt samarbeid mellom studentutvalget og Institutt for medisinske basalfag (IMB) skal endre på dette. Studenter skal nå gis muligheten til å observere alle intervjuer, og stille spørsmål og komme med kommentarer under alle ansettelsesprosesser. Slik skal det sikres at nye ansatte også er gode undervisere.
Mer makt til studentene
I forrige uke var en student for første gang med på et intervju, da en kandidat til et professorat i biokjemi møtte intervjukomiteen.
– Det var et svært positivt bidrag, sier leder av instituttrådet ved IMB Jan Gunnar Bjålie om studentens innspill.
Studenter blir nå også aktivt oppfordret til å delta på fagseminarer der jobbsøkere får prøve seg som foredragsholdere.
– Studentobservatørene kan kontakte intervjukomiteen og komme med synspunkter. I tillegg vil de få muligheten til å lese intervjukomiteens vurdering av den enkelte søkeren, forklarer Bjålie.
Bjålie og Wang oppfordrer studenter til å delta på seminarene der jobbsøkerne holder foredrag. I selve intervjurundene skal kun én student delta. Denne studenten velges ut av det aktuelle fagutvalget ved Det medisinske fakultet.
Ordningen baserer seg på en avtale mellom instituttlederen Bjålie og Wang, og er godkjent av dekanus på Det medisinske fakultet.
– Vi har registrert at studentene har ønsket å delta i ansettelsesprosessen. Med denne ordningen håper vi å ha fått til noe som både er gjennomførbart og kan føre til forbedringer, sier Bjålie.
Avskrekkende førsteinntrykk
For ferske lege- og ernæringsstudenter representerer fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og ernæring på IMB det første møtet med studiene. Gjennom læringsopplegget Problembasert læring (PBL) gis det tett veiledning i grupper til studentene gjennom hele året.
– Man holder ut med denne PBL-veilederen 3 timer i uken i 10 uker. Da er det svært uheldig dersom undervisere gir et dårlig inntrykk, sier Wang.
Studentene har blant annet opplevd det som problematisk at foreleserne ikke selv er utdannet leger.
– De fleste av oss skal selv arbeide som leger og kliniske ernæringsfysiologer. Når vi diskuterer en fiktiv sykdomshistorie i PBL-undervisningen med biokjemikere eller andre som ikke har et klinisk perspektiv på saken, er det frustrerende, sier Wang.
Studentene har også opplevd andre problemer. Det har vært kommunikasjonsproblemer mellom studentene og utenlandske ansatte som leder gruppearbeid.
– Enkelte snakker veldig dårlig norsk, eller svært gebrokkent engelsk. Det har vært situasjoner der dette har hindret kommunikasjonen, forteller Wang.
– Må skoleres
Tine Tång Engvik, studentrepresentant i universitetsstyret, jobber for at liknende løsninger skal iverksettes ved flere fakulteter.
– Det er kjempeflott at de har fått til dette på IMB. Gode forelesere og undervisere er viktig for å sikre studentenes læringsutbytte og engasjement. Vi har tatt opp med rektoratet at vi ønsker å øke studentenes innflytelse i ansettelsesprosessene, forteller Engvik.
Universitetsstyret ønsker nå å kartlegge omfanget og virkningen av prøveforelesninger i ansettelsesprosesser. I tillegg skal det arbeides for å gi bedre oppfølging av studenter som sitter i tilsetningsutvalg under ansettelser.
– Det er lett for studenter å bli overkjørt i slike sammenhenger. Derfor er det viktig å skolere studentene som får slike oppgaver, sier Engvik.