Mangler oversikt over undervisere
Studenter anklager foreleserne for å bruke mindre tid på undervisning enn de plikter. Instituttene tilbakeviser dette, men sliter med bevismaterialet.
Etter to dobbeltimer er det ikke mye fornuftig man får gjort resten av den dagen. - Finn Arnesen, prodekan ved Det juridiske fakultet, UiO.
Universitas har ved flere anledninger skrevet om hvordan frustrerte vitenskapelig ansatte klager over manglende tid til sammenhengende forskning. I en undersøkelse fra 2005, gjennomført av NIFU-STEP blant vitenskapelig ansatte ved lærestedene i Norge, opplyste så mange som 75 prosent av de spurte at Kvalitetsreformen ledet til mer undervisning og mindre tid til forskning.
I et forsøk på å få dokumentert dette sendte Universitas en e-post til samtlige av instituttene ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor vi spurte om å få en samlet oversikt over undervisningsregnskap for de vitenskapelige ansatte – derunder hvor mange timer som er brukt på undervisning, samt antall timer brukt på forberedelser. Alle instituttene ved universitetet plikter nemlig å gi innsyn i virksomheten, jamfør Lov om offentlighet i forvaltningen.
Til tross for dette var svarene vi fikk så sprikende og mangelfulle at det er vanskelig, om ikke umulig, å gi en komplett og sammenlignbar oversikt. Kun 6 av de 21 instituttene Universitas tok kontakt med produserte tall som reflekterer undervisningsaktiviteten ved instituttet. Flere institutter unnlot å sende informasjonen med begrunnelsen at de ikke fører en slik oversikt overhodet.
Godskriver timer
I en e-post oversendt Universitas fra Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) kunne man for eksempel informere om at instituttet ikke har tallene for høsten 2007 klare, på grunn av at systemet som rapporterer overføring av timer ifølge IAKH ikke har levert talloversikten ennå. I en annen e-post kunne Institutt for teoretisk astrofysikk opplyse om at «Vi synes det er mer hensiktsmessig å bruke våre knappe ressurser på å undervise enn på å regne ut hvor mye vi underviser».
Samtidig stilles det spørsmålstegn ved hvorvidt de timene som faktisk føres reflekterer det egentlige timeantallet som går med til undervisning. Ved de fleste av instituttene ved UiO kompenseres foreleserne nemlig automatisk for et gitt antall timer, avhengig av type aktivitet – for eksempel forelesninger, seminarundervisning eller sensur – samt timesatsene ved de respektive instituttene. Aksel Hillestad, leder for Juridisk studentlag (JSU), sier at JSU ønsker en gjennomgang av systemet ved fakultetet.
– Jeg mener at undervisningstimene de vitenskapelige ansatte får godskrevet for en forelesning ikke står i forhold til arbeidsmengden. Om en foreleser på jus har ett kurs fra ti til tolv, og ett fra tolv til to, får vedkommende godkjent 16 timer med forberedelse, sier Hillestad, som mener dette er urimelig høyt.
– Det blir til sammen 20 timers undervisning på 4 timer. Det er bred enighet om at det ikke reflekterer virkeligheten, sier han.
87 prosent kapasitet
Finn Arnesen, prodekan for studier ved Det juridiske fakultet, mener på sin side at godskrivningsreglene reflekterer virkeligheten for de vitenskapelig ansatte.
– At studentene oppfatter godskrivingsreglene som urimelige er en ting, men når det gjelder kursundervisninger så kreves det faktisk en del tid forberedelser. Etter to dobbeltimer er det ikke mye fornuftig man får gjort resten av den dagen. Og selv om en jurist holder samme kurs over flere år, må en hele tiden holde seg oppdatert på nye lover og dommer, sier han.
Fakultetets nyeste tall stammer fra våren 2006, og viste at 87 prosent av undervisningskapasiteten ble utnyttet.
Liker å undervise
Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er tallene ufullstendige, men de viser imidlertid betraktelig høyere utnyttelse av undervisningskapasiteten blant de instituttene som produserte en oversikt av typen Universitas ba om. Økonomisk institutt kan på sin side opplyse om at de benyttet seg av 96,5 prosent av de disponible undervisningstimene. Og Karl-Ove Moene, professor ved instituttet, kan avsløre at han liker å undervise.
– Jeg mener at god forskning inspireres av god undervisning. Det er ingen tilfeldighet at de beste forskningsmiljøene i verden også har regulær undervisning, sier Moene, som mener det er viktig med undervisningsregnskap.
– Alle bør ha undervisningsregnskap for å få oversikt over hvem som gjør hva. Det bidrar til at man unngår en del konflikter man ellers ville fått, sier han.
Verken rektor Geir Ellingsrud eller prorektor Haakon Benestad ønsket å kommentere saken fordi de var på reise.
