Krever utdanningsrevolusjon
Professor Torkel Brekke krever mer forskning under studiene. Norske universiteter er for dårlige, mener han.
– Jeg tror vi har vent oss til gammeldagse forelesninger. Det er ikke nødvendigvis optimalt for formidling av stoffet, og kan fungere direkte dårlig, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitet i Oslo (UiO).
I et notat nylig publisert av tankesmien Civita kritiserer Brekke dagens undervisningssystem. Han vil at studenter skal forske mer under studieløpet. Han mener at tettere kontakt mellom studenter og forskere vil være av stor betydning for læringsutbyttet til studentene. Dette vil også føre til at færre avbryter studiet sitt, mener Brekke.
Flere lærere
Professor i internasjonal politikk ved UiO, Janne Haaland Matlary, tror forslaget til Brekke blir vanskelig å gjennomføre.
– Siden norske universiteter har så mange studenter er det store begrensninger på hvor mye kontakt det kan være mellom lærer og student.
Hun mener at et amerikansk opplegg hvor hver professor har en «teaching assistant» ville være optimalt, men legger til at det er det neppe midler til.
Hun forteller også at det er relativt få studenter som benytter seg av treffetider og andre muligheter for kontakt med professorer som studenter allerede har tilbud om.
– Vi lærere er tilgjengelige på mail og til møter, men altfor få studenter bruker disse anledningene.
Matlary understreker at det viktigste problemet er at det er altfor mange studenter ved norske universiteter i dag.
– Et slikt system, som er den beste måten å lære på, krever at vi reduserer studentantallet sterkt eller ansetter langt flere lærere.
Jeg kan ikke sette en prislapp på det. Utdanning koster
Morten Irgens, prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Høyere bevissthet
Brekke på sin side mener det er trist at studentmassen ved universitetene alltid blir brukt som en bortforklaring på problemet.
– Det er trist når folk sier at norske universiteter ikke har nok ressurser til å bli like gode som de verdensledende universitetene. Det at norske universiteter er masseuniversiteter brukes som forklaring. Det blir et mantra at vi ikke kan bli verdensledende, men tenk hvis man sa det om andre sektorer.
Han mener ansvaret ligger hos de ansatte.
– Det er vi som må endre dette systemet, og det er ikke så lett. Det gjelder å være bevisst på metodene og kulturen i akademia. De ansatte trenger en høyere bevissthet rundt sin egen undervisning, sier Brekke.
– Alt kan skje
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) deler de ønsket til Torkel Brekke.
– Jeg er helt klart tilhenger av å trekke forskning mer inn i undervisning, og er for en sterkere tilstedeværelse, men jeg kan ikke gi et ark på ti punkter om hvordan dette kan gjøres, sier høyskolens prorektor for forskning og utvikling, Morten Irgens.
Han mener at den digitale utviklingen kan muliggjøre nye undervisningsformer.
– Jeg mener at alt kan skje. Med den digitale utvikling vi står overfor i dag, får vi tilgang til nye muligheter som kan prøves ut innen utdanningssystemet. Det vil ta tid, men vil aldri bli glemt. Teknologi og samfunnet vil få en større sammenheng.
– Og prisen?
– Jeg kan ikke sette en prislapp på det. Utdanning koster, sier Irgens.