Fremtidens forelesning er fjernstyrt

Glem klassiske monologer fra professoren. Nå gjør de såkalte «klikkerne» det mulig å interagere i forelesningen. Ved hjelp av en fjernkontroll er et det mulig for studentene å svare på små kontrollspørsmål fra foreleser, med umiddelbar respons på en skjerm i forelesningssalen.

Systemet har blitt en suksess på læresteder rundt om i verden, men ved Universitetet i Oslo (UiO) er det få som kjenner til det.

– Grunnen til at flere ikke bruker klikkere, er at det er så få som vet om denne digitale læringsressursen, sier Tone F. Gregers, post.doc ved Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV).

Hun er initiativtaker til innføringen av systemet som nå skal tas i bruk ved instituttet. Men ifølge Gregers var det en tilfeldighet at hun fikk høre at Fysisk institutt har brukt et lignende system i undervisning i flere år.

– For dårlig kommunikasjon

Professor ved Fysisk institutt Anders Malthe-Sørenssen har brukt klikkere i sin undervisning i fire semestre. Han vet ikke om andre som benytter seg av det, bortsett fra Universitetsbibilioteket som bruker klikkere i sine brukertjenester.

Han forteller at kommunikasjon om ulike undervisningsformer generelt er en utfordring ved UiO.

– Vi pleier å si at undervisningen er privatisert, mens forskning gjøres offentlig, sier Malthe-Sørenssen. Han mener at informasjonen nå går mer gjennom rykter innad i fagmiljøene, enn gjennom direkte kommunikasjon.

Kim Kantardjiev er læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentets Arbeidsutvalg. Han hadde ikke hørt om denne undervisningsformen da Universitas kontaktet ham.

– Det betyr at vi nå er avhengige av ildsjeler for at systemer som klikkere skal komme i gang, sier Kantardjiev.

Han etterlyser et bedre system ved universitetet, og forteller at det helt klart er et problem på UiO at gode ideer ikke spres raskt nok.

– Men en mulig spredning av klikkere er et glimrende forslag, sier han.

Får ikke støtte fra sentralt hold

Studiedirektør ved UiO Monica Bakken ser utfordringen universitetet står overfor.

– Vi kan definitivt bli mye flinke til å spre slik informasjon og erfaringer fra slike tiltak best mulig, sier hun.

Bakken mener at interessen for å ta imot slike verktøy ikke skal være et personlig ansvar for den enkelte foreleser.

– Det skal også være ledelsen for programmet og fakultetenes sitt ansvar, sier hun.

Når det gjelder økonomi, minner hun om at det er fagmiljøene som må prioritere innkjøpene.

– UiO sentralt støtter ikke denne typen tiltak økonomisk. Fakultetet og fagmiljø må prioritere innenfor sin ramme, sier Bakken.

Bryter opp forelesningen

Professor Malthe-Sørenssen er svært fornøyd med hvordan systemet har fungert siden han innførte det for to år siden.

– Studentene er stort sett veldig positive. Det bryter opp undervisningen.

Han forteller at han ble inspirert til å innføre klikkere etter å ha lest en artikkel av nobelprisvinner i fysikk Carl Wiemann.

– Klikkere brukes mye andre steder, blant annet ved fysikkundervisningen på Harvard, sier han.

Malthe-Sørensen ser gjerne at klikkere tas i bruk på flere fagområder, etter modell fra flere læresteder i USA.

– Både foreleser og student får umiddelbar tilbakemelding på kunnskapsnivået, og det gjøres anonymt, sier han.

Ingunn Sandberg er leder for Studentutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Hun har prøvd disse klikkerne på forelesning.

– Jeg var mer med på forelesningen da, sier hun.

Aktiviserer studentmassene

Tone F. Gregers er fornøyd med at man nå er klare til å ta i bruk systemet ved flere institutter.

– Vi søkte fakultetsledelsen om 50 klikkere, som totalt koster 30 000 kroner. De ble så begeistret at vi fikk midler til 150 stykker, sier hun.

Midlene kommer fra en pott på 270 000 kroner som instituttet har fått bevilget for forbedring av studiekvaliteten på bachelorkurs.

Gregers forteller at fordelen med klikkere er at de gir umiddelbar tilbakemelding under forelesningen. Hun ser på dette som en god måte å finne ut om studentene henger med. Spesielt når det sitter mer enn 200 studenter i forelesningssalen.

– Om skjermen viser at studentene har gitt jevnt over forskjellige svar, må ting gjentas. Samtidig kan du med en stor studentmasse få mer aktivitet i timene, spesielt hvis to må samarbeide på en klikker, sier Gregers.

Gregers forteller at det kan være vanskelig å implementere klikkere i undervisningen med en gang. Det krever forberedelse i form av laging av spørsmål som blir gitt av typen multiple choice.

– Vi skal derfor i første omgang benytte klikkerne nå mot slutten av semesteret på bachelorkurs i cellebiologi og genetikk. Vi har testet det på en forelesning dette semesteret og studentene var svært positive. Vi gleder oss til å få satt det i system, og håper at andre ved instituttet også vil bruke klikkere i sin undervisning.

Vil ha klikking på hele UiO

Hallgerd Benan er gruppeleder i Gruppe for digitale medier i læring (DML) ved UiO. Hun har registrert at flere fag enn MatNat ønsker midler for å sjekke om studentene henger med. Likevel mener hun at veien er lang for innføring av klikkere ved samtlige fakulteter.

– Klikkere er tungvint å innføre. Du må sette opp basisstasjoner i forelesningssalen, samt kjøpe inn klikkere, sier hun.

Seniorrådgiver i DML Bent Kure opplever klikkere som en positiv måte å engasjere studenter på.

– Den tradisjonelle forelesningen kan oppfattes som enveiskommunikasjon. Bruk av klikkere er en positiv og meningsfull metode for å engasjere og stimulere til refleksjon over det som foreleses. Studentene aktiviseres til å drøfte med sidemannen, vurdere løsninger og så avgi svar ved å klikke, sier Kure.

Han understreker at slik aktivitet, riktig brukt, i de fleste tilfeller vil gi bedre læring.

Jon Lanestedt, seksjonsleder for Universitetets senter for informasjonsteknologis seksjon for utdannings- og forskningsstøtte, understreker at det er en utfordring å få til studentaktivitet i kurs med stort antall studenter.

– Systematisk bruk av pekere for å hente inn studentenes svar på faglige spørsmål og påfølgende refleksjon over svarene, slik som i Anders Malthe-Sørenssens undervisning, er en spennende måte å møte denne utfordringen, sier Lanestedt.