Støtteordning til ukrainske, russiske og hviterussiske studenter i Norge

Det melder Regjeringen i en pressemelding. Støtten skal gis til studenter fra de tre landene som ikke allerede får støtte av Lånekassen, og som har mistet tilgang til finansieringen sin grunnet krigen.

Fredag ettermiddag møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Svein Stølen to ukrainske studenter for å høre om deres situasjon og snakke om ordningen.

– Vi har fått enormt med støtte, sier Yelyzateva Dovhinka til Universitas.

Hun er leder for Ukrainsk studentunion i Oslo. Olexandra Dorichenko er medlem i samme forening. De er begge takknemlige for hvordan både universitetet og staten har ivaretatt dem siden krigen begynte.

Ordningen vil gi studentene som fyller kravene, støtte etter den satsen norske studenter allerede får fra Lånekassen, fra mars ut august. Dette tilsvarer opptil 11.500 kr per måned for vanlige studenter, og opptil 21.000 kr per måned for doktorgradsstudenter.

Les også: Studentforening ville servere gratis kaffe og boller: Ble bedt om å stoppe av SiO

Flyktningstrømmen

Under samtalen blir det mye snakk om flyktningstrømmen som er på vei inn i landet. Statsråden understreker at ukrainske studenter i Norge kan være en viktig ressurs for de ukrainerne som vil ankomme Norge i tiden fremover.

– Vi har allerede anslått at det er 30.000-35.000, og forbereder oss på opp til 100.000.

Han tror at de som kommer kan være en ressurs for det norske samfunnet, da Ukraina har en godt utdannet befolkning.

– Det er en befolkning som ut ifra de tallene vi har, er mer utdannet enn vår egen. Så det er jo selvsagt en ressurs.

Borten Moe mener det er viktig å få slust flyktningene inn i det norske samfunnet så fort som mulig.

– Det er en fordel for de som kommer, og også en fordel for oss.

Ønsker å hjelpe

– Vi kommer helt sikkert til å trenge mange flere som behersker ukrainsk, sier Borten Moe.

Dorichenko forteller i et intervju med Universitas at de ønsker å hjelpe de ukrainske studentene som flykter til Norge.

– Jeg tror vi kan hjelpe studenter eller akademiske ansatte som kommer hit, fordi vi kjenner systemet, sier hun.

Under samtalen med statsråden forteller Dorichenko om sine egne bekymringer. Foreldrene hennes er på vei mot den polske grensen fra Kyiv, og bestevennen hennes er igjen i hovedstaden.

– Han er redd for seg selv, familien sin. Og jeg er redd for ham og at noe skal skje med ham, sier hun etterpå til Universitas

Dovhinka understreker at det er flere som har følt på store påkjenninger blant de omtrent 37 ukrainske studentene som er med i Ukrainsk studentunion.

– De fikk tilgang til psykisk hjelp. Det var et viktig poeng for oss.

Til Universitas forteller hun at det generelt har vært lett å få hjelp.

– Noen ting måtte vi først tenke ut at vi trengte og så spørre om det. Men noen ting ble vi spurt om uten at vi engang hadde tenkt over det ennå.

Borten Moe: Riktig å hjelpe

Borten Moe forteller til Universitas at de som allerede studerer i Norge, og flyktningene som kommer skal få den psykiske støtten de trenger gjennom det norske helsesystemet.

– Nå har samskipnadene trådd til på veldig kort varsel. Så vil det være sånn at etterhvert som man blir bosatt så har man fulle rettigheter til tilgang på kommunehelsetjenester som alle andre. Det er de systemene som må håndtere det.

Borten Moe forteller at den økonomiske støtten er viktig fordi det er store økonomiske usikkerheter for studentene grunnet det som skjer i hjemlandene.

– De ordinære ordningene som gjaldt for en måned siden er ikke sikkert at gjelder nå lenger. For russere og hviterussere er det innført masse sanksjoner som blant annet gjør det vanskelig å overføre penger og finansiering. Det gjør at det er et behov for sikkerhet for de som ikke har sikret seg på annet vis. Midler til livsopphold frem til sommeren. Det er det vi nå gjør med denne ordningen.

Statsråden understreker at det er helt riktig å gi støtte også til hviterussiske og russiske studenter.

– Det russiske og det hviterussiske folk er jo våre naboer de òg, og våre venner. Det er regimet som har gått til krig, ikke den russiske sivilbefolkningen. Det er ikke noen grunn til å straffe dem.

Les også: UiO brukte 3 av 5 millioner av «miljøpott» på nedbetaling av intern gjeld: –⁠ En skandale

Hvor kommer pengene fra?

I 2022 var det satt av 12 millioner kroner som skulle gå til forskningssamarbeid med stormakten. Disse vil nå bli brukt til støtteordningen i stedet.

– De [midlene, jour.anm] kommer fra blant annet det som har blitt brukt på norsk-russisk forskningsarbeid. Det skal vi åpenbart ikke holde på med. Da bruker vi det her i stedet for. Det er en fornuftig bruk av midlene gitt den situasjonen vi er i.

– Hva skjer med ordningen hvis krigen tar slutt?

– Det vil nok bli videreført nå. Det varer frem til sommeren, og det behovet tror jeg vi kan slå fast at er der uansett. Men det er ingen av oss som vet om vi får en kort avslutning på krigen, eller om det tar lang tid. Vi vet heller ikke noen ting om det totale antall mennesker som kommer til Norge. Det må vi bare se hvordan går.

Slik fungerer ordningen

• Studenter ved universiteter, høyskoler og ph.d.-studenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland kan få støtte.
• Disse må selv ha finansiert studieoppholdet og mistet tilgang til finansieringen sin på grunn av krigen.
• Ordningen omfatter ikke studenter med ukrainsk, russisk eller hviterussisk statsborgerskap som har vanlige rettigheter gjennom Lånekassen.
• Studentene kan få opptil 11.500kr per måned.
• ph.d.-studentene kan få opptil 21.000kr per måned.
• Summene baserer seg på hva norske studenter har krav på fra Lånekassen.
• Ordningen vil gjelde fra 1. mars 2022 frem til august 2022.
• Senere vil det komme nye løsninger for høstsemesteret.