UiO-student leder aksjonsbevegelse

– Jeg synes det er kult å se at dette er såpass viktig for folk, sier Vivian Kaulen Nedenes til Universitas. Hun studerer samfunnsgeografi ved UiO, men har den siste tiden også ledet protestaksjoner i hjemstedet Hurum. Demonstrasjonene skjer i etterkant av en mulighetsstudie, hvor Hurummarka foreslås som plassering for ny sprengstoffabrikk.

– Da jeg så forslaget om utbygging ville jeg samle alt sinnet mitt inn i en positiv og konstruktiv retning. Så det første jeg gjorde var å starte en Facebook-gruppe, og det har virkelig fungert!

Facebook-gruppen har per nå 3.7 tusen medlemmer. Nedenes sier at engasjementet har vært stort, og at flere har tatt initiativ til protestaksjoner.

Utilstrekkelige kriterier

Den 25. februar la Forsvarsdepartementet og sprengstoffselskapet Chemring Nobel frem en mulighetsstudie for formannskapet i Asker, der forslaget om å bygge ny sprengstoffabrikk i Hurummarka kom frem. Det begrunnes i økt behov for sprengstoff i Europa og muligheten for 400 nye arbeidsplasser i regionen. Det foreslåtte skogsområdet strekker seg over 4.4 kvadratkilometer.

– Det kan fort være snakk om et av de største naturinngrepene i Norge i nyere tid, sier leder for Naturvernforbundet i Hurum og Røyken Håvard Kilhavn. Naturvernforbundet er kritiske til plasseringsforslaget for utbyggingen, og mener kriteriene som legges frem i valgprosessen er utilstrekkelige. 

– Hvis man hadde begynt lokaliseringsanalysen med litt andre kriterier, for eksempel ved å involvere aktører som tar hensyn til natur og fugleliv, kunne man ha endt opp med en mindre omstridt plassering, forklarer Kilhavn. 

Store dilemmaer

Nedenes forteller at aksjonsbevegelsen i Hurummarka i dag grunner i natur- og friluftsliv. Fra Forsvarsdepartementet ønsker de grundigere konsekvensutredninger og flere forslag til alternative plasseringer. Som Kilhavn er også Nedenes kritisk til plasseringskriteriene som legges frem.

– Et av kriteriene er for eksempel at sprengstoffabrikken må bygges i Oslo-området for å tiltrekke arbeidskraft – noe som for meg høres ut som dårlig distriktspolitikk.

Nedenes retter også noe av kritikken mot lokalpolitikerne i Asker, og opplever ordførerens uttalelser som diffuse og utilstrekkelige. 

– Det føles som at ordføreren alt har sagt ja til dette, og at hun har solgt Hurummarka bak ryggen vår, sier Nedenes.

I en kommentar til kritikken forteller ordfører i Asker kommune Lene Conradi at Forsvarsdepartementet har hovedansvar for prosjektet. Da Universitas kontaktet departementet viste de til sine tidligere svar til Stortinget om mulighetsstudien: Plasseringen vurderes i lys av viktige kriterier og hensyn, og tar hensyn til viktige miljøverdier.

– Jeg vurderer det slik at vi først får en aktiv rolle dersom beslutningen lander på Asker og det skal iverksettes et formelt planarbeid, sier Conradi. Ordføreren forkaster ikke Forsvarsdepartementets mulighetsstudie.

– Jeg opplever at verden peker på Norge i en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og vil respektere beslutningen regjeringen lander på.

Når Universitas spør Nedenes om de sikkerhetspolitiske argumentene for utbyggingen, forklarer hun at protestaksjonene ikke tar utgangspunkt i dette. Imidlertid poengterer hun kompleksiteten ved saken.

– Det er store dilemmaer hele tiden. Flere er for eksempel redde for å stemples som Russland-venner ved å være motstander av sprengstoffutbygging. Derfor er det viktig for meg at dette blir en sak med fokus på natur- og miljøvern, sier Nedenes. 

Mange hensyn som skal tas

Sosiolog og stipendiat ved UiO Juni Katrine Lie, som også er fra området, forteller at saken er omfattende, og peker på flere hensyn som må tas samtidig. 

– Dette er jo en typisk konflikt mellom de som vektlegger behovet for arbeidsplasser og industri på den ene siden, og de som kjemper for vern av natur og rekreasjonsområder på den andre siden, sier hun. 

Lie poengterer at dette i et bredere perspektiv også handler om opprustning i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden. 

– Spørsmålet blir jo da om dette kan gå på bekostning av naturen. Er det muligheter for å bygge ut andre steder?

Behovet for arbeidsplasser i lokalområdet er også et reelt argument for utbyggingen, understreker Lie. Hun forteller at nedleggelsen av en papirmessefabrikk i 2013 førte til tap av nesten 300 lokale arbeidsplasser.

– Jeg savner en bredere analyse som tar flere hensyn– blant annet til lokalbefolkningen.