Heksejakt: Tyrkisk akademia i krise

– Det pågår en heksejakt etter Gülen-tilhengere, sier Joakim Parslow, førsteamanuensis ved UiO og forsker på Tyrkias moderne historie.

Det har utviklet seg en kultur der vanlige folk angir påståtte Gulen-tilhengere til regjeringen. Erdogan har selv vært ute å oppfordret folket til å angi kupptilhengere. Dette har ført at en frykt og usikkerhet for å bli assosiert med Gulen-bevegelsen har bredt seg blant folket. Også i akademia, forteller flere eksperter Universitas har snakket med.

– Angiverkulturen bryter ned tilliten i akademia og samfunnet generelt, mener Einar Wigen, postdoktor ved UiO.

Akademiske flyktinger

Tirsdag denne uken var rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, på besøk ved den tyrkiske ambassaden i Oslo.

– UiO sa klart i fra at vi fordømmer kuppforsøket samtidig som vi uttrykker bekymring for ytringsfriheten og den akademiske friheten i Tyrkia, sier Ottersen

Han forklarer at UiO skal vise solidaritet med akademikere og studenter som har mistet sin akademiske frihet.

– UiO er nå i ferd med å ta imot akademiske flyktninger som ikke står fritt til å utøve sitt arbeid i Tyrkia lenger.

Selvsensur

Postdoktor Wigen frykter at denne utviklingen kan føre til at undervisere sensurerer seg selv i frykt for å bli assosiert med Gülen-bevegelsen.

– Suspensjonene forsterker den allerede eksisterende selvsensuren i resten av akademia. Redselen for selv å bli assosiert med Gülen-bevegelsen bidrar til å skape et blodfattig akademia, sier han

Les også: Manglende akademisk frihet har lenge vært et problem i Tyrkia

Hakan G. Sicakkan, førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, forteller imidlertid at mange av de suspenderte fikk stilingene sine når Gülen-bevegelsen samarbeidet med Erdogans parti. Uten å ha de nødvendige kvalifikasjonene.

– Om Gülen-tilhengerne blir erstattet av kvalifiserte akademikere vil Tyrkias akademia komme styrket ut av situasjonen, sier han

Umiddelbare konsekvenser

Hittil har 15 universiteter, med forbindelse til Gülen, blitt stengt etter det mislykkede kuppforsøket. Alle som jobbet der har mistet jobbene sine, og studentene er overført til statlige universiteter.

– Studentene ved de nedlagte universitetene har blitt flyttet fra private til offentlige universiteter, men må likevel betale skolepengene de ville betalt ved sine gamle læresteder, sier Wigen

– Er alle med tilknytning til disse universitetene Gülen-tilhengere?

– Nei, også tilfeldige ansatte ved disse universitetene, som er startet, støttet eller eid av Gülenister, og andre tilfeldige, har blitt suspendert.

Avviser kritikken

Første ambassaderåd ved den tyrkiske ambassaden i Oslo, Ülkü Kocaefe, kjenner seg ikke igjen i kritikken om heksejakt og angiverkultur. Hun sier at tiltakene som er gjort er nødvendige for beskytte akademia og staten.

– Det foregår ingen heksejakt, det er en jakt etter de som har vært med i kuppforsøket og de som støtter Gülen. Vi må forsikre oss at et slikt kupp ikke skjer igjen, sier hun

– Innskrenker ikke suspensjonene den akademiske friheten?

– Suspensjonene har ikke noe med akademisk frihet eller ytringsfrihet å gjøre. Det handler om at de som har vært med i kuppforsøket og deres tilhengere eier og finansierer universitetene.

Kocaefe sier den tyrkiske stat prøver å bevare både studentenes og akademikernes rettigheter.

– Det er ingen fare for de uskyldige.

– Er det å støtte Gulen i seg selv en forbrytelse?

– Ja, de som støtter Gulen, støtter en terrororganisasjon og blir selvfølgelig forfulgt, også i akademia, sier Kocaefe, som samtidig mener at sakene eventuelt vil bli vurdert av uavhengige domstoler.

Les også: Livsfarlig studentaktivisme i Tyrkia

Usikkerhet og frykt

Både Joakim Parslow og Einar Wigen forteller om en redsel for å miste jobben sin i akademia. De ser på utviklingen i Tyrkias akademia som svært negativ.

– Tyrkisk akademia er definitivt i krise, sier Wigen.