Usunt karakterjag på jussen

Prodekan Finn Arnesen ved Det juridiske fakultet går ut mot studenter som melder om særskilte behov for tilrettelegging av eksamen uten at de trenger det. Det er i hans spalte «proDekani ord» i desemberutgaven av Juristforeningens tidsskrift Stud.Jur. at Arnesen gir uttrykk for sin bekymring. Han mener det sterke karakterpresset på fakultetet «medfører at noen studenter kan føle seg fristet til å gjøre gjeldende at de har særlige behov, uten at behovene strengt tatt er særlig særlige». Videre skriver han at dette ikke er en liten utfordring for fakultetet, og han mener situasjonen er egnet til å skape «berettiget mistro» ovenfor studenter som faktisk har behov for tilrettelegging.

Bekymrede studenter

Arnesen mener jusstudenters karakterfokus bidrar til å bygge opp om en forestilling om at man ikke har noen framtid som jurist med mindre man har beste eller nest beste karakter.

– Det er en grov misoppfatning, noe som bidrar til unødvendig angst og mistrivsel i studiesituasjonen, og som nok gjør at noen er villig til å strekke seg vel langt for å oppnå best mulig resultater på eksamen, sier Arnesen til Universitas.

Helge Blyberg, leder i Juridisk studentutvalg (JSU), mener prodekanens syn er å finne igjen hos studentene.

– Mange studenter er bekymret over at noen får spesiell tilrettelegging de ikke har krav på. Vi oppfatter ikke dette som mistenkeliggjøring av studentene, og at fakultetet er bevisst på dette ser vi som betryggende, sier Blyberg.

– Dyslektikere nektet tilretteleggelse

Arnesens utspill kommer etter at en student i november ble nektet tilrettelagt eksamen på grunn av dysleksi, for så å få omgjort avgjørelsen. Også høsten 2007 var fakultetet i hardt vær etter å ha nektet en student utsatt eksamen, etter at hennes bror tok sitt eget liv rett før eksamensdagen.

Blyberg i JSU mener dagens tilretteleggingsordning er tilfredsstillende, men er ikke fornøyd med at fakultetet fortsatt ikke tilbyr utsatt eksamen til studentene.

– For oss er det en prinsippsak at man skal kunne forberede seg til eksamen uten den ekstra belastningen det er å vite at om man er uheldig og for eksempel blir syk den ene gangen i året vi tar eksamen, får man et halvt års tapt studieprogresjon, sier han.

Når det gjelder tilretteleggingssaker har Blyberg full tillitt til fakultets behandling.

– Folk vil alltid være opptatt av at det skal være reelle behov bak studentenes krav om tilrettelegging. Hvis noen får tilrettelegging de ikke har krav på, kan det være med på å undergrave det graden innebærer, og gjøre at ikke alle har blitt prøvet i den samme kompetansen. Det er uheldig, sier Blyberg.

– Allergikere bør ta eksamen til jul

Arnesen tror ikke at problemet nødvendigvis er spesielt for Juridisk fakultet (JUS).

– Den usunne karakterfokuseringen ved JUS gjør at det nok kan være fristende for studentene våre å gjøre det de kan for å få alle mulige fordeler i eksamenssituasjonen. Men jeg har ikke noe belegg for å hevde at våre studenter misbruker regleverket, eller at problemet er større enn ved andre fakulteter, sier Arnesen.

Han presiserer at fakultetet forholder seg til de legeattester som legges fram, og at fakultetet ikke har noen mistanke om at legeerklæringer, som gir rett til spesiell tilrettelegging, oppnås for lett. Han mener imidlertid at allergikere bør være varsomme med å gå opp til eksamen på sommerstid:

– Er man sterkt plaget av for eksempel pollenallergi eller andre sesongbetonte plager, er det kanskje en idé å gå opp til eksamen til jul, og ikke til sommeren. Disse studentene har krav på ekstra tid under eksamen, men plages jo også under forberedelsene, noe de ikke får kompensert for. Da vil det kanskje være en idé å gå opp til jul isteden, mener Arnesen.