Papirmølle for funksjonshemmede
Studenter med kroniske lidelser må søke om tilrettelagt eksamen hvert semester, selv om tilstanden deres ikke endrer seg.
Kim Boel Pedersen har Cerebral parese, og dermed behov for tilrettelagt eksamen. Han studerer ved Det teologiske menighetsfakultet (MF), og er glad for å slippe søknadsrunden om tilrettelegging hvert bidige semester. Der holder det nemlig å søke én gang, så lenge behovet for tilrettelegging ikke endrer seg. Slik er det ikke for universitetsstudentene, til tross for at legeattesten ligger fem år hos fakultetene. Der må man søke om tilrettelegging hvert semester. Hvis man tar eksamen ved flere fakulteter må man dessuten sende inn en enkeltsøknad for hvert fakultet.
– For mange tar det mye energi. Mange har mer enn nok med å lese seg opp og ta eksamen på normalt vis, om de ikke i tillegg skal bruke krefter på å sende søknader, sier Pedersen.
Førstekonsulent Kirsten Braut ved konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) forteller at det har hendt at studenter ikke har søkt, fordi de trodde det holdt å søke en gang.
– Studenter med kroniske lidelser synes det er tungvint når tilstanden deres ikke har endret seg, sier hun.
Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, sier at ordningen har blitt tatt opp til diskusjon, men at det foreløpig er den nåværende løsningen som er den mest hensiktsmessige, både på grunn av personvernet og andre variasjoner ved fakultetene.
MF lagrer imidlertid kun informasjon om at en person har behov for tilrettelegging, men ikke om årsaken for behovet. Slik unngår skolen problemer med hensyn til personvern.
Bakken sier hun ikke har hørt om denne ordningen før, og mener den ikke umiddelbart er aktuell for UiO.
– Hver sak krever individuell tilrettelegging, og tilretteleggingsbehovet kan også endre seg, sier hun.
– Men hadde det ikke vært mulig for studentene å ikke søke hvis de vet at tilstanden er stabil?
– Det er selvsagt noe vi kan diskutere, men jeg vil ikke forskuttere noe, sier Bakken.
Hun mener og det vil være vanskelig å få til et felles system for alle fakultetene.
– I studieprogrammene er det slik at det er stor variasjon over hvor emnene tas og hvordan de ulike oppleggene er. En tilrettelegging som passer et sted, passer kanskje ikke et annet sted, og i tillegg kommer de individuelle variasjonene, sier Bakken, som likevel understreker at universitetet til enhver tid ønsker å gjøre tilretteleggingen bedre og enklere for studentene.
– Og slik det er i dag er det altså nødvendig å ha én søknad for hver enkelt tilrettelegging, sier hun.