Nektes tilrettelegging

Dette semesteret søkte student Hanne C. Brevik om tilrettelagt eksamen, for første gang i studieløpet. En ikke-kronisk sykdom forverrer konsentrasjonsevnen hennes, og gir problemer med korttidshukommelsen. Brevik konsulterte psykolog, som poengterte spesifikt i skrivet til universitetet at tilrettelegging i form av hjemmeeksamen er det beste for studenten, fordi tilstanden hennes gir problemer i skriftlig skoleeksamen og muntlig eksamen.

– Jeg kan heller ta en oppgave med vanskeligere nivå så det blir rettferdig for andre studenter, sier Brevik.

Men Det humanistiske fakultet (HF) var ikke innstilt på dette, og avviste søknaden. I avslagsbrevet kom det frem at fakultetet hadde bestemt seg for å innvilge «Flere tiltak for tilrettelegging som kan avhjelpe de ulemper du har i eksamenssituasjonen og gjøre det mulig å gjennomføre eksamen på samme måte som andre studenter. Du innvilges følgende tilrettelegging dette semester: – eget rom – 1 time ekstra tid».

– Arrogant

I avslaget skriver saksbehandleren dessuten at «Fakultetets praksis er at alle studenter skal prøves på mest mulig lik måte». Brevik opplever det imidlertid stikk motsatt, og føler at hun ikke har muligheten til å prøves på lik måte.

– Jeg synes jeg blir møtt med arroganse, jeg blir ikke hørt, sier Brevik, og peker på følgende forhold i saken sin:

Brevik tror saken gjelder flere studenter, og tar belastningen med å stå fram.

– Indirekte gir de signal om at studenter med spesielle behov er uønsket her, sier Brevik, som forteller at hun måtte henvende seg flere ganger til fakultetet om hvordan hun skal gå fram videre for å klage på vedtaket.

• Avslaget ble gitt uten begrunnelse. Det står ikke om søknaden var mangelfull eller om det var faglig umulig å tilrettelegge eksamenene slik hun søkte om.
• Hun fikk ikke informasjon om at det var mulig å klage på vedtaket.
• Fakultetet tar faktisk ikke hensyn til behovet hennes.

Enkelte unntak

Regelverket åpner for å endre vurderingsform i særtilfeller. Eksamenskonsulent Kirsti Hyldmo ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske studier (ILOS) forteller at det krever ressurser når faglærer må lage eget opplegg for enkeltstudenter med særskilte behov, ettersom sammenligningsgrunnlaget blir et annet. På tross av dette pleier instituttet å gjøre det for to-tre studenter i semesteret.

– Vi innvilger søknader om endring i eksamensform. Det forutsetter at studenten gir dokumentasjon som bekrefter behovet. Dokumentasjonen må være fra lege eller psykolog, sier hun.

Denne dokumentasjonen har Brevik sendt fakultetet innen fristen. Men saksbehandleren skriver i en e-post til Universitas at de er restriktive med å innvilge endret vurderingsform «av hensyn til likebehandling». Ettersom Brevik faktisk fikk innvilget eget rom og ekstra tid til eksamen, fikk hun heller ikke informasjon om klageretten. Selve klagen på vedtaket ble behandlet av Den sentrale klagenemnda på mandag.

Brevik har ennå ikke fått brevet med avslag. Trekkfristene på eksamenene hennes er henholdsvis 6. mai, 8. mai og 19. mai.

– Korrekt

Studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken sier at fakultetets behandling er korrekt.

– Jeg antar at både studenten og dere (Universitas, journ. anm.) er klar over at vi ikke alltid kan gi tilrettelegging slik studenten selv ønsker. Når det gjelder at studenten ikke har fått beskjed, tar vi det på vår kappe. Men fakultetet har sagt at det er villig til å akseptere trekk, selv om det er etter fristen, sier Bakken.

– Har man ikke krav på informasjon om klagerettigheter i slike vedtakssaker?

– Det er et definisjonsspørsmål. Når man får avslag har man krav på begrunnelse og informasjon om videre klageadgang. Her fikk hun tilbud, ikke det hun hadde søkt om, men det ble gitt en annen form for tilrettelegging. Fakultetet gav begrunnelse for tilbudet i sitt svarbrev. Hadde det vært et rent avslag ville det vært krav om begrunnelse og informasjon om klageadgang, sier Bakken.