En annen hverdag

– Studenter med Aspergers syndrom har vanskeligheter i kommunikasjon og sosial omgang med andre, spesielt jevnaldrende og jevnbyrdige. Å sette denne type studenter sammen i seminargrupper kan gjøre studiesituasjonen mer krevende heller enn mindre, sier forfatter og tidligere student Gro Dahle. Hun har en cand. mag. fra Universitet i Oslo (UiO) og har tidligere stått frem i media med Aspergers syndrom.

Ved datalinjene på Høgskolen i Oslo (HiO) har førstelektor Kirsten Ribu startet et forskningsprosjekt for å kartlegge tilfeller av Asperger syndrom ved utdanningene. Prosjektet skal øke bevissthetsnivået blant de ansatte, og hjelpe til å tilrettelegge for studenter med Aspergers syndrom.

– Sosial omgang kan være direkte smertefullt for personer med Asperger. De kan være helt utslitt etter en halvtimes samtale. Her på IT-utdanningen har vi en større andel studenter med kommunikasjonsvansker enn andre steder, og må være ekstra bevisste på deres behov, sier Ribu.

– Som å lære seg matte

Ribu veileder nå en student ved HiO med hans bacheloroppgave, og hjelper ham ved å tilby personlige veiledningstimer og bidra med struktur i studiehverdagen. Studenten studerer data, men ønsker ikke å stå frem med navn i avisen.

– Data er et logisk system, og tankegangen min er drevet av logikk. Da kan det være vanskelig å forholde seg til mennesker – de handler jo ofte fullstendig ulogisk, sier studenten (28).

Han forklarer hvorfor syndromet kan føre til problemer i en sosial studiehverdag.

– Jeg har vanskeligheter med å oppfatte menneskelige signaler, og har lært meg å tolke ansiktsuttrykk slik andre lærer seg matematikk. Det fører til at jeg ofte oppfattes som uhøflig, selv om jeg ikke mener å være det, sier han.

Slitsomt å forholde seg til andre

Studenten blir nervøs av å møte andre mennesker, og unngår gjerne øyekontakt. Han kan ikke gi noe klart svar på akkurat hvorfor han er sånn, men vil få fram at det ikke betyr at han ikke bryr seg.

– Personer med Aspergers oppleves gjerne som følelsesløse, men det er ikke sånn at jeg ikke har følelser. Jeg bare har vansker med å håndtere dem, sier han.

HiO bygger mye av undervisningen på gruppearbeid, og en slik arbeidsform er ofte påkrevd ved mange studier. Det gjør det vanskelig for studenter med Aspergers.

– Jeg må tenke meg nøye om før jeg sier ting. Mange andre snakker gjerne før de har tenkt. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Det kan fort bli slitsomt å forholde seg til andre, og jeg må bruke mye konsentrasjon på det, sier studenten.

Mister motivasjonen

Gro Dahle forteller at hun slet med motivasjonen underveis i studiene, og hadde vanskelig for å fullføre alle deler av utdannelsen.

– Motivasjonssvikt er et problem for folk med Aspergers. Man kan ha en ekstrem interesse for en liten sektor av faget, men miste motivasjonen fullstendig for andre ting som er nødvendig for å fullføre utdannelsen, sier hun.

Selv var hun innom både idéhistorie, engelsk og psykologi da hun studerte, og er glad for at hun slapp fokuset på sosial læring.

– Det var nok lettere for studenter med Aspergers å studere da jeg var student tidlig på åttitallet. Da slapp jeg disse seminargruppene.

Hun forstår at Aspergersstudenter kan miste retningen i et langt studieløp.

– Når noe virker meningsløst, ta en pause og spør deg selv: Hva skal dette brukes til? Selv var jeg jo innom det meste, men jeg ser nå at jeg har hatt nytte av alt jeg har studert senere i livet, sier Dahle.

– Ingen reformer må til

Kirsten Ribu forteller at det ikke er store omveltninger som behøves for å skape en bedre studiehverdag for studenter med Aspergers syndrom.

– Ingen store reformer må til, det handler kun om å åpne for å behandle ulike mennesker ulikt. Det hjelper mye å tilby studentene en stille plass, tilby oppfølging på mail, og ikke påtvinge dem gruppepresentasjoner, sier Ribu.

Hun ønsker en diskusjon rundt den gruppebaserte formen for undervisning som er typisk for HiO. Personer med begrensede sosiale ferdigheter blir ofte sett på som lite ressurssterke, noe Ribu ønsker å motarbeide.

– I en annen tid var det et pluss å kunne fokusere på én ting, og lære seg dette godt. Det bør være lett å se på annerledesheten som en ressurs heller enn en lidelse. Vi lærere må spørre oss om hvorvidt fokuset på sosial undervisning alltid er nødvendig, sier Ribu.