Datostemplet dysleksiattest

Ola Sandbakken har fullført en bachelor i filosofi og tar nå enkeltemner i kunsthistorie ved Det humanistiske fakultet (HF). Da han søkte om tilrettelegging ved eksamen for våren 2009 fikk han et brev tilbake fra fakultetet om at dokumentasjonen han fikk om dysleksi på videregående ikke lenger var gyldig.

– Man føler en mistenkeliggjøring, og føler at de tenker «hvordan i all verden har han kommet seg hit?». De fleste dyslektikere er ikke komfortable med testing. Utredningen burde være for å gi deg et tilbud, ikke for å opprettholde de rettighetene man allerede har, sier Sandbakken. Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det omtrent 300 studenter med påvist dysleksi. Av disse er det rundt 60 i året som får en ny utredning av logoped.

– Krøkkete regelverk

På UiOs nettsider om tilrettelegging ved eksamen står det at «dokumentasjon må ikke være eldre enn 5 år» og at «en diagnose gir ikke automatisk rett til tilrettelegging».

– Regelverket er litt krøkkete formulert. Vi har en regel om at en student skal ha en dokumentasjon som ikke er mer enn fem år gammel, dersom denne ikke er foretatt gjennom universitetet. Vi vil sørge for at tilretteleggingen er best mulig tilpasset den enkeltes behov i forhold til hjelpemidler, sier Monica Bakken, studiedirektør ved UiO.

Sandbakken påpeker at hans søknad om tilrettelegging kun gjelder å få bruke retteprogram til eksamen, og at det derfor ikke burde være nødvendig med en ny utredning.

– Det er ganske belastende for dyslektikere å gå gjennom en slik test, sier Sandbakken.

Etter NAVs takster koster det 640 kroner for én logopedtime, og en utredning tar tre til fire timer. Ifølge Bakken bruker UiO rundt 300 000 kr i året på utredninger av studenter med dysleksi.

Dysleksiforbundet, interesseorganisasjonen for alle med lese- og skrivevansker, er ikke nådig overfor UiO.

– Jeg synes det er komplett bortebom av UiO å belaste et utredningssystem ved å måtte foreta en ny utredning av dyslektikere etter fem år. Dysleksi er noe man er født og disponert for, og det er tungt nok for elever å bli utredet én gang, sier faglig leder i Dysleksiforbundet, Trine Åkermann.

Dysleksiforbundet kjenner ikke til tilfeller der dyslektikere har blitt «kurert» fra lese- og skrivevansker.

– Er det mulig at dyslektikere slutter å være dyslektiske?

– Det har jeg aldri opplevd, sier leder Elenor W. Holter.

Forskjellig praksis

Ved NTNU trenger dyslektiske studenter kun å sende inn dokumentasjon om påvist dysleksi én gang.

– Dersom studenten har en relativt ny utredning fra en logoped, for eksempel fra videregående skole, blir det tilrettelagt for hele studieløpet, sier Hanne Kvello, rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelse ved NTNU. Hun peker på at det også ligger en økonomisk innsparing i dette.

Ved Universitetet i Bergen kan nye studenter bruke en utredning de har fått på videregående det første semesteret. Etter dette må de utredes på nytt opp mot høyskole- og universitetsnivå, men da kan denne brukes resten av studietida.