Høyskole krever sensitive helseopplysninger for å få tilrettelagt undervisning

I mars ble fire studenter og én underviser koronasmittet ved teaterhøskolen NSKI Høyskole. Smitteutbruddet er nå over, men noen studenter er fortsatt urolige for å returnere til campus og arbeide med en bachelorforestilling. Derfor leverte flere av dem legeerklæringer og ba høyskolen tilrettelegge slik at de ikke trengte å ha fysisk undervisning.

Studieadministrasjonen svarte med å be studentene sende inn utdypende legeerklæringer med sensitive helseopplysninger. I en e-post som Universitas har fått tilgang til, ber administrasjonen om at dokumentasjonen fra studentenes lege «inneholder en diagnose eller på annen måte beskriver sykdommen og som bekrefter eventuell risikogruppe for covid-19».

Anne Kjersti Befring er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun reagerer på høyskolens forespørsel. Befring mener studentene ikke skal trenge å gi høyskolen disse opplysningene, når ønsket er tilrettelegging for smittevern.

Les også: Arbei­der­par­tiet på bunnivå blant norske studenter – jevnstore med SV

— Vanskelig å vite på forhånd

Befring skriver i en e-post til Universitas at dersom studenter krever å få noen særordninger på grunn av sykdom, kan det være legitimt at dette dokumenteres. Men at studentene krever at NSKI oppfyller smittevernreguleringer, er ikke en særordning, men noe som kan forventes.

— Det er klart at i en situasjon hvor det er et smitteutbrudd, må man gå ut fra at ingen ønsker å møtes, og da må høyskolen finne løsninger for å redusere risikoen for smitte. Under en pandemi kan man ikke tenke sånn at noen slipper risiko for smitte hvis de er særlig disponert for sykdom, sier Befring.

Hun legger til at det er vanskelig å vite på forhånd hvem som får alvorlig sykdom av covid-19.

— Det er umulig for legen å forutsi. Det ser vi nå når stadig flere yngre mennesker blir alvorlig syke. Her må høyskolen ha generelle smittevernregler som beskytter alle mot smitte.

Befring understreker også at selv når det er snakk om særordninger for tilrettelegging, skal man ikke måtte levere mer informasjon enn det som er strengt nødvendig. Hun forteller at en generell legeerklæring er nok i de aller fleste tilfeller.

Krav om fysisk undervisning

Rektor ved NSKI Øyvind Frøyland skriver i en e-post til Universitas at høyskolen har fått forespørsel om tilrettelegging i forbindelse med bachelorforestillingen, i form av digital undervisning eller et alternativt opplegg. Han ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men han bekrefter at høyskolen har bedt om utdypende helseopplysninger fra noen studenter.

— Dette har vi gjort med tanke på studentenes avsluttende eksamensforestilling i juni. Studentene på bachelor i musikkteater skal nå gjennom en innstuderingsperiode før de starter prøvene med regissøren av eksamensforestillingen i løpet av de neste par ukene.

Han forteller at det er et krav om fysisk tilstedeværelse i undervisningen, under strenge smitteverntiltak.

— Derfor ønsker vi tilbakemelding fra studentene om de kan delta fysisk, eller om de trenger tilrettelagt undervisning.

Les også: SiO med underskudd på 33 millioner i 2020

Med loven i ryggen

Han skriver videre at høyskolen har lov til å behandle studenters personopplysninger når formålet er å sikre studentenes rettigheter og sikre at høyskolen overholder sine plikter overfor studentene. Frøyland viser til loven for universiteter og høyskoler.

— Studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilretteleggelse av eksamen, så lenge retten ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen.

Selv om det er de tidligere smittetilfellene ved høyskolen som har gjort studentene urolige, mener Frøyland at disse ikke er relatert til dagens situasjon.

— Det er ikke NSKIs intensjon å innhente sensitive personopplysninger tilknyttet smittetilfellet i mars i år, og disse to situasjonene er ikke relatert til hverandre, slik vi ser det.

Strenge krav til datasikkerhet

Dokumentasjonen NSKI ønsker fra studentene, ber de dem sende til en generell e-posadresse til administrasjonen. Det opplyses ikke i forespørselen fra høyskolen hvem som vil få tilgang til opplysningene. Befring forteller at det er flere sikkerhetskrav som må oppfylles når høyskolen innhenter sensitive opplysninger.

— Studenter kan kreve innsyn i hvilke opplysninger som lagres. Opplysningene kan ikke lagres lenger enn nødvendig, og høyskolen må ha kontroll på hvem som får tilgang til opplysningene.

Rektor Frøyland skriver til Universitas at det er et knippe mennesker i studieadministrasjonen som har tilgang til denne e-posten, og at alle er underlagt taushetsplikt. Videre skriver han at dataene lagres både fysisk og digitalt.

— Personopplysninger, som for eksempel legeerklæringer, lagres i en egen perm på et kontor som kun studiekoordinatoren har adgang til, og som ellers er låst. Alle data som inneholder sensitive opplysninger, anonymiseres og krypteres, og slettes med jevne mellomrom.

Les også: Masterstudent om oppussing av Eilert Sundts hus:–⁠ Føler oss gløymt i prosessen