Ukas student: Pyramideklatreren
Da Elisa Hugvik drev med cheerleading sto hun på bunn av pyramiden. Nå har den nyvalgte studentlederen klatret til toppen av studentpyramiden på Politihøgskolen.
Den 4. oktober tok Elisa Hugvik offisielt over stafettpinnen som ny studentleder ved Politiets Fellesforbund (PF) på Politihøgskolen. Den nye studentlederen er ikke i tvil om at hun kommer til å dra nytte av sine tidligere cheerleader- kunnskaper i sin nye stilling.
– Cheerleading er en sport som krever samhold, kontinuitet og å kjempe for det du vil oppnå. Vi gikk alltid for gull. Denne innstillingen kommer jeg til å ta med meg videre i rollen som studentleder for PF-studentene.
Tålmodighetsprøven
Etter tre års fartstid i styret som både nestleder og styremedlem, følte Hugvik at tiden var inne til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver. Det er likevel én ting som bekymrer henne ved hennes nye stilling.
– Jeg er en veldig utålmodig person. Som studentleder har jeg ansvar for mange og må være tålmodig. Helst vil jeg se resultater med én gang, innrømmer hun.
Selv om lederstillingen kan bli en tålmodighetsprøve, er ikke Hugvik i tvil om hva som er hennes største kampsak det kommende året.
– Hovedprioriteten vår er å få de nyutdannede politistudentene raskest mulig ut i jobb. For å oppnå det må vi ha en god dialog med Politidirektoratet og Justis- og beredskapsministeren. Jeg tror en god dialog fører til bedre gjennomslagskraft, sier hun.
Sist ukes student: Gummibåtmannen
Veien til topps
I dag er Hugvik glad for at hun la cheerleader- karrieren på hylla til fordel for politiutdanningen.
– Da jeg drev med cheerleading sto jeg på bunn av pyramiden. Jeg utgjorde bakdelen, eller støttehjulet, som holdt pyramiden oppe, forklarer hun.
Selv om hun har holdt seg aktiv med både cheerleading og kampsport, har drømmen alltid vært å være aktiv i politiutdanningen.
– Som politi er man med på å forme og skape samfunnet. Som studentleder og en del av styret får jeg være en del av nettopp det, sier hun.
Veien til topps har ifølge henne selv vært både utfordrende og spennende. Hun kan likevel røpe at det viktigste hun har tatt med seg fra heiarop-tiden er evnen til å spille på lag.
– Man har dårlige og gode dager på trening. Det har vi i styret også. Det viktigste er derfor at vi klarer å skape rom for samarbeid og støtter hverandre når ting ikke går vår vei.
