Tidligere jusstudent slår tilbake mot Høgberg

Dette innlegget ble først publisert på Facebook og er publisert med godkjennelse fra forfatteren.

Ut i fra dette kommentarfeltet ser jeg at synspunktene dine faller i smak hos de fleste. Derfor synes jeg det er på tide at noen tør å være mer eller mindre helt uenig!

Bakgrunn: Jusprofessor skjelte ut studentene sine i forelesning

Jeg er enig med deg, Benedikte, i at debatten om professorers og foreleseres rolle ved fakultet bør frem i offentlighetens lys. Det ville ikke vært overraskende for meg om mange andre akademikere har delt dine oppfatninger i lang tid uten at disse har våget å ytre seg tydelig om dette offentlig. Å poste dette innlegget var modig gjort av deg!

At studentene må ta ansvar for egen læring og forståelse, tror jeg de aller fleste jusstudenter er smertelig klar over fra før. I motsetning til akademisk ansatte, må studentene tross alt avlegge eksamen hvert eneste semester. Karakterpresset på jusstudentene har kanskje aldri vært større og det samme gjelder utbredelsen psykiske lidelser. Dette er i alle fall mitt inntrykk.

Få med deg alt: Les hele talen til Høgberg her

Et hovedformål for Det juridiske fakultet er å utdanne så dyktige jurister som mulig. At studentene lærer å lære på egenhånd er utvilsomt noe av det viktigste som bør formidles i denne forbindelse. Lesing av lærebøker og rettskildefaktorer, selvstendig tenking og refleksjon, diskusjon med andre studenter og akademisk ansatte, er læringsmetoder som ikke går av moten! Disse kan ikke erstattes. Men hvorfor kan de ikke suppleres? I alle fall i den grad forskning tilsier at andre læringsmetoder kan fungere like godt eller bedre, tror jeg at de aller fleste jusstudenter sliter med å forstå hvorfor Det juridiske fakultet utelukkende skal fastholde den samme gamle undervisningsformen.

Ideene og budskapene til de store personlighetene som du nevner, Benedikte, handler ikke om hvordan fakultetet i 2018 bør bygge opp undervisningen. Innholdet i for eksempel ideen om rettstaten og «rule of law» kan beskrives og diskuteres med flere midler. Jeg kan ikke se at en jusstudent kan ha vondt av å høre om rettstaten i tillegg til å lese om den. Og les; det må han eller hun gjøre SVÆRT MYE av hvis vedkommende skal lykkes på eksamen.

Men viktigst av alt: Pedagogikk og underholdning er ikke det samme! Voksne og ansvarlige mennesker, som jusstudenter flest er, møter ikke opp i Misjonssalen eller Storsalen klokka 08.15 om morgenen for å se «underholdning eller entertaining». Tro meg: Forelesninger er ikke «morsomme»! Men de kan være interessante – forutsatt at foreleseren er dyktig. For å være en dyktig foreleser er det (selvfølgelig) ikke nok å være en dyktig forsker. For å være en god foreleser er det rett og slett en forutsetning at man har pedagogiske evner. Hvis fakultetet mener at denne siste påstanden skal «møtes med latter», synes jeg det er sjokkerende nyheter.